HJELP MOT SØVNPROBLEMER

Det må advares om at dette er et langt og kjedelig innlegg, men for de av oss som lider under søvnløshet håper jeg at det er til nytte. Jeg må gjøre oppmerksom på at jeg ikke er en medisinsk fag-person. Det jeg beskriver her er kun egne erfaringer.  

Jeg har så langt tilbake jeg kan huske hatt problemer med å sove. Som lite barn fikke jeg sovepiller, det var nok vanskelig å ha et barn som aldri sov særskilt lenge. Foreldrene mine stoppet med dette etter en stund og aksepterte at det var slik ungen deres var konstruert. Etter hver ble jeg i stand til å leve mitt våkne natte-liv uten å forstyrre dem. Dette var ca den tidsalder som har fått benevnelsen jura-kritt, det var verken pc bruk og TV's siste program på eneste tilgjengelige kanal NRK endte med kveldsnytt klokken elleve. Jeg fant bøkene og de holdt meg med selskap gjennom nettene hele oppveksten. 

Nå som jeg er det min svigermor kaller en voksen dame (62) er det fremdeles vanskelig å sove. Ved å spørre meg frem på apotek  i utlandet har jeg gudskjelov funnet frem til medikamenter som hjelper meg mye.

1. Dormedina som jeg kjøper i bøtter og spann når jeg er i Spania. Det er samme stoffet i dem som de gamle allergimedisinene inneholdt nemlig antihistamin . Alle vet jo at bieffekten av disse tablettene var søvnighet. Et tilsvarende produkt i Norge er Vallergan. Lommelegen skriver slik om det: "Vallergan er opprinnelig et middel mot allergi, altså et antihistamin. En uttalt bivirkning ved dette medikamentet er at man blir søvnig av dette. Det har ført til at det i dag nesten utelukkende brukes som sovemedisin. Det er ikke regnet som vanedannende middel, siden det ikke virker så raskt som de andre sovemidlene. Imidlertid så er det alltid fare for at noe er vanedannede når problemet kan løses med en tablett. Vallergan er ikke noe unntak.
   Man blir imidlertid ikke fysisk avhengig i samme grad som ved konvensjonelle sovemidler, men psykisk avhengighet forekommer absolutt."
2. Videre kjøper jeg et preparat i Frankrike som inneholder melatonin. Lommelegen beskriver middelet slik: "Melatonin har fått mye omtale i aviser og blader de siste årene, delvis på grunn av effekten dette preparatet har på søvn og døgnrytme. Det har i tillegg vært fokusert på om melatonin kan ha andre effekter, blant annet om det kan motvirke sykdom og forlenge levealderen. Effekten på levealder er kun spekulasjoner, og jeg vil her kun omtale melatonins effekter på søvn og døgnrytme. Melatonin er et hormon som utskilles fra epifysen (corpus pineale), en liten struktur dypt inni hjernen. Melatonin er ”mørkets hormon”, det vil si at utskillelsen starter når solen går ned og mørket kommer. Melatonin-nivåene når et maksimum midt på natten, i tre-fire-tiden. På dagtid er det så lave nivåer at det kan være vanskelig med nåværende måleinstrumenter å detektere melatonin. Produksjonen av melatonin er relatert til alder. Jo eldre man er, jo lavere er produksjonen. Produksjonen av melatonin begynner å falle alt i puberteten. Enkelte hevder at økningen i søvnproblemer som sees med økende alder kan skyldes tilsvarende reduksjon i melatonin-nivåene. Det er en interessant hypotese, men foreløpig tyder ikke forskningsresultatene på en så enkel forklaring. Melatonin har imidlertid klare effekter på søvn, og særlig på døgnrytmen."

Med hjelp av disse medikamentene sover jeg ganske bra men jeg har en tendens til å våkne klokken tre om natten og har da problemer med å sovne inn igjen. Jeg er også ufrivillig blitt en morgenfugl mange av ukens dager.

For noen dager så jeg et program på TV2: "Sannheten om søvn"
https://sumo.tv2.no/programmer/fakta/dokumentarer/sannheten-om-soevn-1219849.html?showPlayer=true
Det ligger ute til 16 september

Det er den kjente TV-reporteren Michael Mosley som også er lege og selv sliter med søvnproblemer.

På programmet ble det eksperimentert mange underlige måter å forbedre søvnen. Han kom frem til en mulig vei var å ta "prebiotic" på norsk prebiotiske midler. Det må understrekes at testgruppen var svært liten, bare en person, nemlig Michael Mosley i egen person. Men han gav kuren ni på en skala fra null til ti.

Han ble overvåket og på en normal natt var han våken 21%. Etter 5 dager bruk av produktet (man regner full effekt etter en uke) var han bare våken i 8% av tiden. Han tok med resultatene til professor Phil Burnet ved universitetet i Oxford som har studert hvordan tarmbakterier og prebiotic påvirker hjernen. Han forklarer sammenhengen slik: 
NB!!!!Bær i minnet at det er tatt fra et TV intervju som var springende og at min kunnskap om dette fagfeldtet er null så jeg kan ha missforstått enkelte sammenhenger.


Preboitic er næring for sunne tarmbakterier. Bakteriene bryter ned fibrene i det prebiotiske middelet, da produseres kortkjedete fettsyrer og det er disse som påvirker søvnen. Det kan virke ut fra det professoren sier at det fremmer også en økt tilvekst av gode bakterier og at derved økes produksjonen av vitaminer og lignende som fører til en styrking av tarmer og immunsystem. Prebiotik er egentlig gjødsel for de sunne tarmbakteriene.

Disse bakteriene produsere kortkjedete fettsyrer som acetat, butyrat og propionat som man mener er gunstig for hjernen og kroppen forøvrig.

Naturlige kilder til prebioatic er røde og grønne grønnsaker med røde og grønne linser som vinneren. Kikkerter og hummus er også bra. Men alt i alt er dosen i middelet han tok hundre ganger sterkere enn det vi finner i vanlig mat.

Naturligvis måtte jeg også prøve. Jeg spant avgårde til apoteket så svi-merkene stod igjen på asfalten. Der sa de at tilsvarende produkt her i Norge var Idoform. Jeg ble litt forbauset for på programmet snakket de om fiber og Idoform inneholder bakterieflora. Det viste seg at Idoform er et probiotic. Det er sikker bra for fordøyelsen men det jeg var ute etter var prebiotic.

Jeg fant følgende på nettet on forskjellen, håper dere takler engelsken.

"If this is a probiotic then what is a prebiotic? In short, the prebiotic is a specialized plant fiber that beneficially nourishes the good bacteria already in the large bowel or colon. While probiotics introduce good bacteria into the gut, prebiotics act as a fertilizer for the good bacteria that’s already there. They help your good bacteria grow, improving the good-to-bad bacteria ratio. This ratio has been shown to have a direct correlation to your health and overall wellbeing, from your stomach to your brain."

Her er adressen til en norsk side som behandler forskjellen men ikke like grei å forstå....synes jeg.
http://www.helsekostopplysningen.no/Innhold/Kost--Kosttilskudd/Andre-kosttilskudd/Pro--og-prebiotika/

Jeg har dessverre ikke fått innkjøpt prebiotic ennå, men skal så fort det er mulig, kjøpe inn. Det rapporteres så snart jeg har testet det.

HVORDAN UNNGÅ VOND LUKT I SKOENE

Jeg synes at sokker er ufikst.

Da jeg var yngre brukte jeg det man kalte halvsokker. (Merkelig ord for det fantes ikke helsokker, bare knestrømper.) For en del år siden ble størrelsen på disse minsket. Kanten krøp ned til bare å vise seg såvidt over sko-kanten. Etter kort tid ble moten å gå barbent i fottøyet. Veldig kult, men ulempen var lukt, den såkalte tåfisen. Ikke bare det, skoene ble så ødelagte av lukt at de måtte kasseres lenge før forventet levetid.

Neste revolusjon stod for døren, strømper man feste på hælen og som ikke skulle synes. Nesten genialt, men strømpene ble svært synbare når skoene var "dypt utringet". Dessuten når man var på besøk og utifra forventet dannelse tok av seg undersåttene i entreen, ble man tassende rundt i disse strømpene som mest av alt lignet plastbeskyttelsen man trekker utenpå skoene når en er på visning.

Derfor har jeg søkt med lys og lykte etter et svar på problemet.
Svaret er funnet; Baby-talkum, slik pulver man har på stumpene for å unngå sårhet.

Man spruter pulveret inn i skoen og føttene får sin andel når de puttes inn i fottøyet. Talkumet både fjerner lukt og forhindrer svette. Ekstra fordel er at man får tørre poter og i tillegg minsker talkumet friksjon og forhindrer gnagsår!

Så i dette kinderegget er det mange gevinster.

HVORDAN BLI KVITT MØRKE RINGER PÅ KJØKKENBENKEN

Vi har alle en eller annen gang satt fra oss en kjele eller hermetikkboks på kjøkkenbenken med resultat; stygge ringer på treverket.

Kjemisk forklaring: Metall + vann på en benkeplate i tre = svarte flekker.

Slike stygge ringer har "dekorert" benkeplaten min i over et år. Jeg har prøvd mange kjerringråd, forgjeves, de har ikke blitt svakere. Det gjenstod bare å slipe ned platen. Jeg har ikke nødvendig verktøy og dessuten er jeg flink til å utsette, derfor var benken fremdeles vansiret.

Så en dag mens jeg fjernet vinflekker på en bluse med bestevennen Vanish fikk jeg en ide......Kanskje det var en svak mulighet at Vanish kunne fjerne de stygge ringene på kjøkkenbenken.

Jeg skred til verket. En solid dose ble sprutet over ringene og jeg lot kjemikalene virke gjennom natten.
Neste dag:

Eureka ringene var borte!!!!!!!

Som dere kan se ble områdene som var behandlet med Vanish blekere enn resten av benken. Det skyldes antagelig akkumulert smuss som har blandet seg med oljen benken er satt inn med.

Jeg har derfor planer om å behandle hele platen med Vanish og så olje på nytt. Men som sagt jeg er flink til å utsette....så kanskje i morgen.

SMART STED NÅR MAN SKAL LEGGE TIL ELLER OPPGRADERE PROGRAMMER

Jeg er så himla lei at når jeg laster ned programmer på herr PC sniker det seg med uønskede programmer, ekstra verktøylinjer eller plutselig er søkermotoren endret. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg hat måttet fjerne søkermotoren Ask.

Når man skal laste ned gratis-programmer prøver man å lures ved store vibrerende DOWNLOAD til å laste ned en forbedret versjon som koster penger.

Rent tilfeldig da jeg virret rundt på nettet fant jeg denne artikkelen:

http://www.dinside.no/data/slik-unngar-du-de-farlige-gratisprogrammene/60998684

Kort fortalt anbefaler den et sted; NINITE som gjør disse nedlastingene til en langt mer ufarlig og enkel arbeidsoperasjon.

NINITE finner du her:

https://ninite.com/

SJOKOLADE ER SUNDT

Hei folkens!
Idag kommer jeg med gode nyheter. Nå er det konstatert at sjokolade er bra for den mentale helsen.

I godt selskap med morgen-kaffen satt jeg her om dagen og leste i forskjellige nettaviser. Da kom jeg over denne overskriften på abc nyheter:

Sjokolade kan redusere demensrisiko

Eldre som spiser sjokolade, reduserer risikoen for alzheimer og annen kognitiv svikt betydelig, viser ny forskning.

Jeg har nå bikket 60, jeg tror at alle på min alder har angst og beven for gradvis å miste hjernekapasiteten. 

Redselen for å reduseres fra et modent tenkende individ til "stakkars mamma nå tuller hun igjen" ligger som en verkende byll langt bak i hjernen. Ikke det at jeg tenker på det hele tiden, men den lever sitt liv i underbevisstheten og dukker opp nå og da. Selv om jeg er flink til å stappe negative tanker bort er det et faktum at dette marerittet blir til virkelighet for mange.

Hva kan man gjøre, til nå har jeg levd etter motto: "man får håpe det beste", ein lyt ha trua. Men nå har jeg fått et nytt våpen. Det beste er at kuren er god, her er det ikke snakk om bitre dråper men skjær nytelse.

Det ble gjort en studie, jeg har klippet friskt og siterer fra artikkelen.

Dobbelttest

Forskere ved universitetene i Porto og Lisboa tok utgangspunkt i en større kostholdsundersøkelse. De henvendte seg til alle deltakere som var 65 år eller eldre og ved sine fulle fem. I alt 531 personer stilte opp til såkalt MMSE (Mini Mental Status Examination), en undersøkelse av kognitiv funksjon, hjernens evne til å oppfatte, behandle og benytte seg av informasjon. I gjennomsnitt fire år senere ble 309 deltakere testet igjen. En tredel fikk da påvist kognitiv svikt, definert som en nedgang på minst 2 poeng fra første til andre test.

43 prosent av de 531 hadde spist sjokolade det siste året før studien begynte. Disse hadde 40 prosent lavere risiko for kognitiv svikt enn de andre. Dette gjaldt også når man tok hensyn til alder, utdanning, røyke- og alkoholvaner og fysisk helse.

– Det er en betydelig reduksjon i risiko, sier overlege dr.med. Håvard Bentsen ved Senter for Psykofarmakologi på Diakonhjemmet Sykehus i Oslo til NTB.

Han er spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi og forsker på hvordan kosthold påvirker hjernen.

I undersøkelsen fra Portugal er det ikke skilt mellom mørk og lys sjokolade eller tatt hensyn til sukker- eller melkeinnhold i sjokoladen.

– Det styrker egentlig funnene. Hadde de skilt mellom sjokoladetypene, tror jeg de hadde sett en enda større risikoreduksjon for dem som bare spiste mørk sjokolade, sier Bentsen.

Så nå alle sammen spiser jeg sjokoladen min med god samvittighet. Skal man slanke seg får man heller knipe inn andre steder.

KJERRINGRÅD MYGGESTIKK

Jeg hater mygg og mygg elsker meg!

Når man skal kose seg på lune sommerkvelder så er de der, disse små ufyselige plageåndene som er ute etter vårt blod. Vi balsamerer oss med antimygg preparater og fyrer av myggspiraler både over og under bordet. Det hjelper kanskje litt, men saldobalansen etter en slik kveld ender som regel med et tosifret antall stikk.

Jaggu forfølger de meg også inn på soverommet, de summer hissig rundt. Verst er det når denne irriterende lyden forstummer for da kan man jo tenke seg at stillheten skyldes at de grådig sitter og suger blod et eller annet sted på korpusen. Uansett hvor varm natten er gjemmer man så mye som mulig av legemet under dynen. Det ender som regel med at man slår på lyset å setter i gang en febrilsk myggjakt, til makkerens store forargelse.

Men det er ikke over med det. Stikkene plager meg ca en ukes tid, de klør uavbrutt. Det sies at hvis man lar være å klø går det fortere over. Det er ikke min erfaring!

Så her om dagen, og her kommer rosinen i pølsa, leste jeg at rå løk på stikket ville trekke ut giften.
Det gikk ikke mange timene etter denne lesingen før jeg var blitt offer og bidratt med næring til nok en søskenflokk mygg.

Jeg fant frem plaster og løk med en gang, som jeg la over stikket. I artikkelen jeg hadde lest var det postulert at dette ville få stikket til å forsvinne. Den erfaringen gjorde ikke jeg, det utviklet seg på vanlig måte, men klødde ikke. Jeg fjernet bandasjen etter noen timer. Jeg var fremdeles klø-fri, etter en stund begynte det atter å klø, da var det bare å sett på nytt løk-plaster.

Må legge til at jeg presset godt på bandasjen slik at løksaften skulle komme i god kontakt med stikket.

FORSKJELLEN MELLOM BENSINBIL OG DISELDREVET MOTORKJØRETØY

Det er ikke et understatement å si at vi er, til tross for elektrisk bil, ofte på bensinstasjoner. Disse etablissementene som opprinnelig var ment som salgsted for drivstoff har nå blitt transformert til gatekjøkken hvor handel av olje-raffinerte produkter har blitt en bi-geskjeft. 

Jeg sverger, pølsene du kjøper på bensinstasjoner smaker av en eller annen grunn langt bedre enn de du mekker hjemme. Når vi har vært ute å reist er det ikke geitost jeg savner. Nei, jeg har urge etter en pølse i lompe med rå løk og sennep. Så det første vi gjør når vi har landet på Gardermoen er å kjøre til nærmeste bensinstasjon for å stille trangen.

Vanligvis går vi på Statoil for der får du en Wiener for kr. 10,-. Riktignok er de kortere enn andre Wienere, men du kan spise to for under prisen hva en koster andre steder. Mannen min er kjempebegeistret for dette, han føler ikke at han bruker men snarere sparer penger når vi kjøper disse 10 kroners pølsene. Eneste skår i gleden er at jeg forlanger rå løk som tilbehør. Det koster hele 6 kroner ekstra og spolerer noe av sparegleden hans...men nok om det. 

Vi hadde parkert på nærmeste Statoil for å innta en sedvanlig pølselunch. Ved siden av oss på nærmeste pumpe svinger det inn en sportsbil av ypperste kvalitet og merke. Bak rattet sitter en mann i førtiårene som ser særdeles vellykket ut. ved hans side sitter hans unge sønn som med høy usjenert barnestemme spør: "Hva er diesel pappa."
Faren svarer uten å behøve å tenke seg om, "det er det drivstoffet traktorer bruker og biler som har traktormotorer."

Ja ha så vet vi det. En diesel-bil er en forkledd traktor, samt at diesebil-eiere er idioter som tror de kjører rundt i ekte biler.

Sønnen fikk også en innføring i hvordan man skal skille klinten fra hveten. Det kan komme godt med i livet. Du skal ikke skue hunden på håret har jeg lært. Men det er kanskje litt jura kritt, for hvordan skal en ellers velge hvem man skal menge seg med. Nei, diesel kan nok aldri bli riktig for en som senere i livet skal sikte mot toppen.