FRANSK MAKTAROGANSE

I dag ble jeg sint, veldig sint. Jeg må i all beskjedenhet si at jeg veldig sjelden hisser meg opp. Stort sett er den beste problemløsningen å være grei. Blide mennesker blir stort sett behandlet bra og får god sevice.

Slik var det ikke  idag. Her i Frankrike bestiller jeg ofte saker og ting på nettet. Vi bor i en liten landsby hvor vareutvalget heller er begrenset. Stort sett går leveransene greit når produktene sendes pr posten men de andre vareleverings-alternativene fungerer ofte semmert.

Vi har opplevd at transportselskapene har sendt varene tilbake med begrunnelse om at de ikke kunne finne adressen, noe som er tull, adressen er helt korrekt og ukomplisert. Det samme holdt nesten på å skje med sofaputene jeg nettopp har bestilt fra England. Takket være Bens årvåkenhet ( han jobber i firmaet jeg bestilte dem fra ) skjedde det ikke denne gangen. Han passet på og sa bud-firmaet at det ikke kunne stemme at adressen var feil.

Så ny runde, han ba leverandøren ringe meg på min norske mobil, men nei, det nektet de, ville ikke ta den ekstra utgiften å ringe utenlandsk nummer. Derfor ba han dem e-maile meg. På mailen påstod de at det ikke fantes noen Friis på angitt adresse og at det ikke var noe fransk nummer de kunne ringe og at de derfor var i sin fulle rett til å returnere produktet til England.

Jeg var fremdeles blid og ringte transportøren og poengterte at vi stod i telefonkatalogen og at de ved å slå opp på det franske 1881 ville finne oss med en gang. Da gjorde han som franskmenn ofte gjør, de begynner å snakke i et iltempogigante speed som de utifra min stotrende fransk visste at jeg umulig kunne følge (manipulering av ufin kvalitet). Håpet og meningen er at jeg blir så overveldet og usikker at jeg gir opp. Jeg har opplevd dette fenomenet mange ganger før og lar meg ikke vippe av pinnen. Etter mye om og men og iherdighet fra min side ble vi enige om at varen skulle leveres neste dag. Når? var så mitt neste spørsmål. Det kunne han ikke svare på, men jeg kunne ringe neste morgen så ville han vite mer.

Det er dagen i dag. Full av positive vibrasjoner og velvilje ringte jeg opp for å vite når. Jeg skjønner at man ikke kan vite det helt presis, men sånn cirka et par timers feilmargin er greit, ellers blir man fanger i sitt eget hus hele dagen.

Da gikk alt galt, han påstod med en sint og furten tone at det var i dag, uvisst når, og det måtte jeg bare forholde meg til. Jeg ba han ringe sjåføren. Jeg mistenker at han bare lot som han det gjorde det for svaret kom veldig raskt med beskjed om at vedkommende ikke tok telefonen. Så la han på.

Det var da jeg ble sint og sinnet vokste i akkurat ti minutter og så ringte jeg tilbake. Jeg følte meg manipulert av det faktum at jeg ikke var fransk og han derfor ikke syntes meg berettiget til samme respekt som han ville hatt ovenfor sine egne landsmenn.

Jeg gikk rett i strupen han og sa at dette var en svært så dårlig service og at jeg ville formidle dette dette til Ben og hans firma i England. Da fikk pipa en annen lyd, ikke bare fikk han tak i sjåføren men plutselig kunne mannen snakke engelsk og det ganske så bra. Han videreformidlet at vedkommende i varetransportkjøretøyet ville ringe meg på hjemmetelefonen innen fem minutter. Jeg ventet i et kvarter men intet skjedde.

Fremdeles i et temmelig harnisk preget stemningsleie ringte jeg tilbake til min uvenn på befraktningskontoret. Han svarer glatt at de måtte tenke på de ansattes helse og derfor kunne ikke sjåføren ringe meg mens han kjørte. Den kjøpte jeg ikke og motsier uttalelsen; "Du sa at du snakket med ham mens han satt i bilen og hvorfor sa du da at han skulle ringe om fem minutter?" Han motsa ikke dette, men ba seg unnskyldt, da en annen klient ringte inn. Han ventet ikke på svar og jeg var på vent underholdt av en mekanisk stemme som ramset opp noe helt urelevant. Det var nok ikke en annen klient han snakket med. Antakeligvis hadde han nok ringt sjåføren og sagt at han måtte skynde seg å ringe denne klin gærne dama. Fordi bare minutter etter (mens jeg fremdeles var på vent), ringer sjåføren og vi avtaler leveranse mellom to og tre.

Klokken er nå kvart på tre og sjåføren ringte akkurat nå i skrivende stund og sa at han kommer om ti minutter.

Det tok bare fem minutter og nå er putene der de skal være....... hos meg.

Det endte godt til slutt, jeg fikk putene mine. Det et er for ille at man må bli sint for at man skal få det man har krav på. Et ordspråk sier; "det er de barna som maser som får",............ så sant så sant!

KRIGEN OM LUFTAVKJØLINGEN

Hos oss er det min mann som kjører bil. Når han setter seg inn i bilen skifter han personlighet. Fra å være en ganske så mild mann blir han med ett konge. Han mener seg berettiget til å inneha full enerett til all utøvende makt over alle kjøretøyets funksjoner og alle aktiviteter som forseggår inne i denne motoriserte farkosten. 

Om sommeren for eksempel mener han at airkondisjonering er oppfunnet av djevelen selv og vil resultere i vedvarende om ikke å si livstruende luftveisinfeksjoner. Derfor slås anlegget av og vinduet rulles ned ( på hans side, naturligvis )  og resten av familien må bare holde ut i temperaturer som ikke akkurat er på komfortnivå. 

Som dere sikkert har skjønt er jeg ikke akkurat den spake kvinnetypen, derfor setter jeg igang hele argumentasjonsrekken for at kjøleanlegget faktisk er en teknisk og tidsriktig nyvinning som hever trivselsfaktoren for alle bilturens tilstedeværende. Jeg når aldri frem og for barna, den gang de var barn, ble det ikke bare rent temperaturmessig en varm tur, men også utrivelig med den opphetede debatten foran i bilen. Det ble så ille at sønnen vår til slutt ikke ville kjøre med oss. Da måtte jeg legge diskusjonen død, for som alle oss mødre vet, barnas beste kommer først. Kongen vant og jeg holdt kjeft....stort sett.

Så gikk tiden og den tekniske utviklingen av bilenes utstyrspakker eskalerte. Vi skulle ha ny bil og et av valgene i den beste utstyrspakken var todelt temperaturvalg på kjøleanlegget. Man kunne gjøre egne valg for passasjeren i forsetet. Min mann er ingen bruksanvisningenes mester så han forstod ikke at denne nyvinningen var inkludert når man kjøpte beste tekniske oppgradering. Da jeg så argumenterte for å gå for det beste, var trygghet og å følge med i tiden min argumentasjon. Han bet på for alle menn liker utstyr. 

Vel installert, en vakker sommerdag, i ny bil med kurs for motorveien. Lykkelig ruller han ned ruten sin og nyter sitt nye kongerike. Da lener jeg meg rolig frem og setter igang min halvdel av airkondisjonsanlegget. Han ble ikke akkurat storfornøyd og sier at han tåler ikke slike varmenedsettende apparaturer. Jeg opplyser han på den overhodet mest høflig måte, at dette har ikke noe med hans side å gjøre ar dette er kun for min komfort alene! Det ble stille lenge.... "Det var derfor du ivret for denne utstyrspakken?"  "Naturligvis" sa jeg og satte anlegget en grad ytligere ned....på min side.

SLIK FÅR DU BARNET DITT TIL Å SOVE

Av og til når en leter på nettet snubler man over noe helt annet som er vel så interessant som det man opprinnelig forsøkte å finne.

Vår datter har fått en lita jente. Som både sin mor og undertegnede er babyen en aktiv unge som mener gleden ved søvn er sterkt overdrevet. Som foreldre til et barn som nekter å sove kan man bli veldig oppgitt for ikke å si utmattet.

Trikset som jeg fant sier at den teknikken som vises på videoen er et universalmiddel, man lirker ungen inn i søvn på null komma niks.

http://www.smud.no/smarte-triks/hun-far-babyen-til-a-sove-pa-mindre-enn-ett-minutt-med-denne-spesielle-teknikken/

Det ser utrolig ut. Nesten som en form for baby-hypnose. Jeg har akkurat funnet dette knepet så datteren min har ennå ikke prøvd det ut.

Uansett vil jeg gi det videre, kanskje det kan være til hjelp for noen. Det er jo helt ufarlig og hvis det allikevel ikke skulle virke, får begge partene en kosestund.

HVA BETYR ORDET POSH

Første gang jeg hørte ordet posh var i forbindelse med jentebandet Spice Girls. De fleste av oss husker dette bandet som var mega stort rett før millenniumsskiftet. Alle jentene hadde hvert sitt kjælenavn utfra hvilke karaktertrekk de hadde. Den ene ble kalt Posh girl ( Victoria Beckham). Dette fordi hun hadde en forfinet fremtoning.

Jenta helt til venstre er Posh spice, en annen diskusjon som jeg ikke skal begi meg inn på her, er om hun fremstår som forfinet.

Det finnes to forklaringer på ordet posh, en litt mindre kjedelig enn den andre. Jeg begynner med den vanlig kanskje knusktørre metoden. Når våre kjære og tidvis bejublede språkforskere skal finne hvor et ord stammer fra, starter de med hvordan man snakket på Adam og Evas tid. I dette tilfellet språket sanskrit som ble talt i India over to tusen år før den berømte jomfrufødselen fant sted. 

Dette språket ble også brukt og videre utviklet av romani-folket. Noen av disse dukket opp etter mye plunder og lange marsjer på den grønne engelske øy. Deres betegnelse for en halv penny var posh-hórri. Dette ordet ble tatt opp i det engelske språket som slang for penger. Som igjen evoluerte til en betegnelse for luksus.

Pussig at ordet vi bruker for den eleverte livsstil har sine røtter her.

Den andre forklaringen som jeg tror vil falle mer i smak er som følger: På den tiden England var dypt okkupert med, nesten i dobbelt forstand, å utnytte India medførte det en vidstrakt reisevirksomhet mellom landene. Dette var en lang, slitsom og ikke minst varm opplevelse.

Poenget er at man etter prøving og feiling fant ut at den minst varme siden av båten når man skulle foreta denne reisen fra moderlandet var Port Out og motsatt var Starboard Home best, forkortet med POSH når man bestilte billetter. Som vanlig både nå og da visste salgskorpset på rederiene å utnytte dette faktum. Prisene var høyere når man reiste POSHt. Ekelt og greit, og svært logisk etter min mening, dette ble da avledet til å beskrive de som hadde muskler nok i lommeboken til å velge det aller beste.

Konklusjonen er: Uansett hvilken forklaring som er riktig har den noe med India å gjøre.

HVORFOR KALLES HUSENE I BJØRVIKA FOR BARCODE?

Jeg tenkte først at dette måtte ha noe med nattlivet å gjøre. At dette var et område med stor bar-tetthet, hvor man kunne tusle fra skjenkested til skjenkested uten å måtte gå særlig langt.

Men så en dag da vi kom kjørende inn til byen via Mosseveien så jeg husrekken som lå bak operaen og skjønte med et klikk langt inne i hjernemassen ( det sies at Guds veier er uransakelig men det er sannelig også hjernes evne til  å bearbeide informasjon), at dette navnet ikke betegner de mer "spirituelle" aktiviteter man der kan bedrive.

Bygningsmassen med sine høye hus i forskjellige bredder ser ut som den strekkoden alle produkter er merket med.

Vi skjønner alle at for eiendomsutviklerne hadde det ikke vært posht nok å kalle boligprosjektet for strekkoden.(Forklaringen på ordet posh vil jeg skrive litt om i neste innlegg). Prosjektet ble mer urbant selgende som barcode, et mer internasjonalt begrep som signaliserer finans og suksess. 

HJEMMELAGET MAT SOM DU SLIPPER Å LAGE SELV

Jeg er veldig glad i god mat men min har lite gled av å stå timevis på kjøkkenet for " å trylle frem de lekreste retter ". Jeg for min del ser alltid etter de letteste løsningene.

Det er mange grunner til denne kjøkken-latheten. Min mor var flink men eneveldig på kjøkkenet og det vi prøvde å lage var i bunn og grunn ikke bra nok. Så kom tiden da jeg selv ble mamma til tre barn. Tatt i betraktning til at både min mann og jeg er kresne er det ikke statistisk besynderlig at alle ungene var vriene i matveien. Det var minst en, som regel flere som gren på nesen av maten jeg satte på bordet. 

Imidlertid er den viktigste årsaken min klokkeringings vegringen er at jeg innehar en rasjonell legning. Det er ikke regningsvarende å stå timevis å lage mat når det blir mottatt som for og er glupskt fortært etter få minutter. Med siste biten fremdeles i munnen er neste husmorøvelse å gyve løs på oppvasken. 

Det sies at utakk er verdens lønn, og dette er et særdeles beskrivende uttrykk når det kommer til matlaging.

Men du kan ikke være uinteressert i matlaging sier mine venninner, du har jo mange kokebøker. Se på titlene svarer jeg lakonisk, alle titlene inneholder ord som 15 min, hurtig, enkel eller rask.

Jeg har derfor blitt en mester på opphugging og oppvarming. Salater er en perfekt løsning, man trenger knapt å bruke et eneste annet kjøkkenredskap enn kniven og det er både sunt og slankende. Oppvarming er dog en favoritt fordi jeg er veldig glad i kjøtt og da er ferdiglagd mat som skal varmes opp perfekt. Men utvalget hos Meny begrenset. Men det fins en annen leverandør skapt for mennesketyper som meg: Slakteren på Høvik.

TRE GENERASJONER: Mathias Venstad Nilsen (21) går i lære nå. En dag skal han ta over etter pappa Christian Nilsen (49) (t.h) og bestefar Thore Nilsen (73).

Det er forskjellige retter nesten hver dag, alt hjemmelaget på stedet og av prima råvarer. Eksempelvis lapskaus (mmm). frikadeller enten av svin eller får (min favoritt) ferske fiskekaker ( gemalens foretrukne ), lasagne, quiche og gryteretter. De har også marinert kjøtt klart til steking og hamburgere med bl.a. ilagt fetaost, helt klare for grill eller stekepanne.

Jeg må avslutningsvis gjøre klart,  dette innlegget ikke er et bestillingsverk, men kun ment som et gledens budskap til mine lidelsesvenner, vi som synes tiden trenden med at det er gøy å lage mat er sterk overdrevet. 

Svine frikadeller som jeg har fryst klare for oppvarming til søndagsmiddagen. Jeg serverer med kårabistappe fra pose (husk bytt ut litt av vannet med lettfløte). Jacobs peppersaus varmes med i formen på slutten av tiden i ovnen så slipper man å vaske sauskaserollen.

Nå har vi spist, og alle var enige om at bedre blir det ikke.

KRANGLING

Når gemalen og jeg krangler kommer han ofte men dette argumentet: "Du er så sta, du gir deg aldri på flate møkka!" Hvis jeg av og til går i meg selv, må jeg gi ham rett, ja, jeg er sta. Når jeg kommer inn i denne selvransakelses modus ender det stort sett at jeg gir meg og han får det som han vil.

Dette er i bunn og grunn en hersketeknikk,  han har lært at dette stopper videre diskusjoner og seieren er hans. Her om dagen hadde vi, ikke uvanlig i det Friisiske hjem, en diskusjonen om en eller annen bagatell. Etter et par mer eller mindre saklige replikker frem og tilbake smeller husbond til med dette velbrukte og kjære trumfkortet: ("Du er så sta, du gir deg aldri på flate møkka!"). Da som lyn fra klar himmel slår det meg hvor urettferdig det hele er.

Hvis vi fremdeles diskuterer kan det bare være en grunn til det; INGEN av partene har gitt seg. Med andre ord, min bedre halvdel er sett ikke bedre enn meg når det kommer til påstålighet. Vi innehar sterk vilje begge to.

Min mor sa bestandig at den "den kloke gir seg", Når vi hadde en diskusjon avsluttet hun som regel med denne replikken. Hun sabotere hele meningsutvekslingen.  Hvis jeg da fortsatte å argumentere var jeg moralsk sett umoden og uklok. Motsatt, hvis jeg ga opp opp på dette tidspunktet, var det som å signalisere at jeg ikke hadde mer å fare med, samtidig som gremmende nok, hun fremsto som den kloke og ble sittende med det siste uimotsagt argumentet og diskusjonen ente til hennes fordel.

Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst). Kunstformen oppstod allerede i den greske antikken praktisert av de virkelig store gutta på den tid som Platon og Aristoteles. I moderne tid er retorikken ofte blitt definert som læren om overtalelse. Retorikk er en av de tre originale kunster i vestlig kultur.

Jeg tror at jeg snarest skal ta meg et kurs i retorikk. Mine med-debattanter kan bare skjelve i buksene når jeg trer inn på debattarenaen med nye blankpussede våpen.