SI HEI TIL HAY, DEN BITER IKKE

Til hytta har vi bestilt to loungeliggesolstoler, så kule at den interiørbeviste og stilsikre datteren vår ble tilsvarende glødende begeistret som jeg var, hun bestilte fluxens to av samme sorten til eget bruk og glede. Mens vi satt der oppildnet over hvor fint det skulle bli med disse stolene, vi fantaserte om hvordan vi skulle ligge henslengt i stolene på late solfylte dager med et glass forfriskninger............da innså vi det, vi hadde glemt bord. Når man skal slange seg på slike konstruksjoner skapt for latskap og giddalaushet orker man ikke heve glasset helt fra gressnivå opp til en munn som er minst 60 centimeter over jordskorpa. Man trenger et bord!!!!

Til verket! Frem med vår venn, herr PC. Bordet måtte være passe på alle mulige måter, ikke for lavt og ihvertfall ikke for høyt, man gidder tross alt ikke å strekke armene høyt i været hver gang det er nødvendig med væting avstruperegion. Det kan ofte ta veldig lang tid å finne noe som er passe. Denne gangen gikk det fort, jentungen som ikke lenger er noen unge snarere en moden kvinne, viste akkurat hva som ville være perfekt.

Her er bordene våre, Hay brettbord, brettbord er akkurat som navnet antyder; bord med brett. Du kan med andre ord ta med deg "bordtoppen" inn på kjøkkenet når du skal lage forfriskninger, for så i samlet tropp (deg, glassene, snacken og brettet) gå ut til egnet sted sted for slaraffenliv. Brettene er ganske tunge noe som kan, når en er på det aller lateste, være anstrengende, men med tanke på de norske røffe værforhold, er det smart. Det skal mer enn et simpelt vindpust til for å vippe brettet fra understellet.

Nå er bodene arrivert, men akk og akk, det er sjelden noe vokser rett inn i himmelen. De ringte fra loungestolleverandøren og de kunne meddele at tidligste leveranse for stolene er i august, hvis de i de hele tatt kan skaffes...................................

KEEP ON DREAMING, SOM REGEL ER DET DET NÆRMESTE EN KOMMER PARADIS

PROBLEMFRI TENNING AV KULLGRILL

Vi må vel kunne enes om at kullgrill er best når det kommer til smak. Men, og dette er kullgrillens store men, den er et helvete å få fyr på den. For i det hele tatt å oppnå en varmeutvikling som monner er det nødvendig med opptenningvæske.

Når man bestemmer seg for å grille gjøres dette tilnærmet bestandig på sparket her i dette landet hvor været forandrer seg fortere enn svint. Så er det panisk styrtinnkjøp av dertil egnede middagsforingsingredienser.

Det kan nesten kalles en mental utviklingshemning dette hjernesvinnet de fleste av oss lider av, vi er sikre på at det igjen masse grillkull og opptenningvæske fra forrige gang det ble grillet. Dette stemmer omtrent aldri, vi kommer hjem med poser tunge av ventepølser og annet grillgodt. Hvis vi i det hele tatt har noe kull igjen, er det akkurat for lite til å være nok. Resultatet er hissig argumentasjon om det kanskje allikevel er nok, og gjensidige beskyldninger om dårlig hukommelse og ansvarsfraskrivelse, og med det en hissig diskusjon om hvem som skal dra å kjøpe mer kull/opptenningvæske. Ofte ender man opp med å lage maten på komfyren med familiens mentale stemningstbarometer på sterkt lavtrykk. Det er få av oss som har overskudd nok til å takle slike irregulariteter i det travle hverdagsliv, bare ufyselige overskudds mennesker som man elsker å hate, er forunt å fixe slike utfordringer med et smil.

 

Så tennes omsider grillen, og med den, langtekkelig venting på at kullene skal bli varme nok. Til slutt er man blitt så sulten av å tenke på mat mens man venter, at ved første tegn til en glødende kullbit slenger vi på all de innkjøpte delikatesser. Dette lokket av avkjølet mat kan bli i overkant for selv den mest iherdige og glødene kullbit. Så er det ny venting på ønsket transformering fra råvare til ferdig middagsmat . Det ender som regel med at  man sitter og gnafser i seg lunkne pølser og halvrått kjøtt, lurende i sitt stille sinn; hvorfor grilling er så populært.

Som regel er grillen på sitt varmeste i det momanget som gjestene går hjem.

Men fortvil ikke alle dere som er i ferd med å oppgi kullgrillen og dens fortreffelighet til fordel for gassgrillen eller det enda tristere alternativet; elkomfyren, det er hjelp å få! Det er et produkt på markedet, kanskje andre også som ikke jeg vet om, som tenner kullbitene ummiddelbart. Prinsippet er en slags flammekaster som slynger superhete mot kullbitene som av dette varmesjokket begynner å gløde. Sim sala bim, da var vi i gang.

Her har husets herre angrepet grillkullet med flammekasteren. Selv om kullet blir glødende utenpå har vi funnet ut at det er best å vente en halv times tid, dette for at bitene skal kunne ta varmen innover seg til sitt aller innerste hjemme.

Med kullgrillen kan vi glede oss over det lette smakshintet av steinaldermat som bare denne oppfinnelsen kan fremdrive. Fremdeles kan vi sitte i gresset med en hendig kullgrill blant lekende barn, imidlertid krever "flammekasteren" å plugges inn i et støpsel, men man rekker langt ut på plenen med skjøtelednig. Man kan derfor velge lokasjon av grillen alt etter været og tidspunktet og andre preferanser, i motsetning til gassgriller som er store stasjonære monsterkokeproduksjonsenheter, (de bor stort sett samme sted fra de kommer inn i husholdningen og til det bæres ut som vrakgods). 

Min far var en alvorlig mann, han kalte grilling for; "lek med mat" og derfor var grilling uaktuelt i hans husholdning. Jeg er egentlig enig med ham , men kommer til stikk motsatt konklusjon, lek gir glede og glede rundt maten er det som  gjør måltidene til de beste samlingstundene vi har. 

DET ER SOMMER, TENN GRILLEN OG NYYYYYYYYYYYYYT!!!!!!

DRIKKE PROBLEMER 2

I motsetning til min mann er jeg bestandig tørst. Jeg er satt sammen på den måten. Jeg plages også av for trange nesekanaler, dette gjør  meg til munnpuster. Veldig usexy og det kan lett medføre sikling som er enda mer udigg. Det krever ikke stor fysiologisk innsikt og kunnskap om kroppens funksjoner for å forstå at munntørrhet er en klar følge av den nattlige pustingen og pesingen og siklingen.

Dessverre liker jeg ikke vann. Cola er min drikk, kalorifri, det er selvsagt for alle oss som er evig vektopphengte. Favoritten er Pepsi Max, sikkert fordi den så lenge har vært billigst, derfor har jeg valgt den av økonomiske hensyn, etter alle disse årene med coladrikking har den gjennom vane blitt min favoritt fluidum. Derfor har jeg et glass med cola på nattbordet for å kunne væte min strupe når jeg våkner og er helt tørr i snutepartiet.

Av og til hender det at jeg glemmer å ta med meg denne nattprovianten. Når jeg våkner nattestid, er jeg ikke våken, jeg er bare litt mindre sovende, på linje med det stadiet som man går i søvne, jeg er egentlig ikke resonnabel og tilstedeværende. I denne semivåkne tilstanden med dehydrert munnhule griper jeg etter colaglasset som ikke er der. Men imidlertid står det en flaske med Johnssons babyolje der. Jeg drømmetenker først, nei, den kan jeg ikke drikke men så sier en annen stemme inni hjernen min at olje er det mest smørende som finnes, og er derfor veldig egnet for tørre munner, jeg setter så flasken mot munnen og drikker.......

Jeg vet ikke hvor lang tid som jeg slumret, men det var en god stund ...tror jeg. Jeg var kjempekvalm da jeg halvveisvåknet, jeg hadde en smak i hele meg som ikke kan beskrives som annet enn såpeaktig med et hint av metall. Jeg hadde et svakt hukommelsesspor av det inntrufne, jeg vurderte å gå å kaste opp, men tenkte sløvt at kanskje det ville være litt lakserende og derved slankende, og dessuten var det et babyprodukt og sikkert ufarlig. Fornøyd med dette fornuftsfrie resonnementet tasset jeg i ørska ut på kjøkkenet, hentet et glass med cola og la meg igjen.

Meg bekjent har jeg ikke tatt nevneverdig skade av denne eliksiren, og for de interesserte, den lakserende effekten uteble. 

Det som er riktig ille er at jeg ikke lærte av mine feil. Det gikk bare noen måneder så skjedde det samme igjen. Derfor smører jeg nå føttene mine med olivenolje når jeg legger meg. Skulle jeg ta en slurk av denne flasken er det som vi alle har lært av Jamie Oliver, bare sunt.

DET ER MED TØRSTEN SOM MED ALT ANNET,  BÅDE FOR LITE OG FOR MYE ER GALT.

DRIKKE PROBLEMER 1

"Du kan vise kamelen vannet men du kan ikke tvinge den til å drikke", er et ordtak som har et meget bredt anvendelsesspekter og er ganske beskrivende. Veldig sant, men må fravikes i krisetilfeller.

Min mann ankom denne verden med en liten defekt, kroppen klarer ikke å gi beskjed når den trenger påfyll av væske. Jeg maser på ham hele tiden, og han sier ja (inni seg: jævla gnålekjerring), og tar seg kanskje en slurk av et eller annet uten at det monner vesentlig. Så skjer det av og til;
"Hege jeg føler meg så rar og kvalm."
"Har du drukket nok i dag?"
"Det kan ikke være det som er problemet, jeg har både drukket en kopp kaffe og et glass vann.?
"Men herregud det er jo nesten natten, tror du virkelig det er nok.................."

Dette er en veldig vanlig ordveksling oss i mellom, Når denne situasjonen inntreffer, har man kommet til det punktet hvor man må tvinge kamelen til å drikke. Pasienten er motvillig og påstår at manglende inntak av det våte fluidum umulig kan være årsak til hans marode tilstand. Svært syk (mannen tror at han nesten skal dø, han kaller helsetilstanden sin på dette stadiet i sykdomforløpet for; dausjuk), Allikevel klarer han å presse frem et lite seiersmil etter den første slurken av hva det måtte være som jeg har gitt ham å drikke. "Det hjalp ikke, det må være noe annet og mye alvorligere som feiler meg." Unødvendig å understreke at hans legning tenderer mot hypokondri.

Enden på historien er naturligvis at etter å ha presset i mannen tilstrekkelig drikke, kvikner han til. Det er ikke derved sagt at han innrømmer at jeg har rett. Han mener nok at det hele mer tenderer mot en mirakuløs helbredelse av ukjent natur. Imidlertid kan det observeres etter slike incidenter at han er flinkere til å stille den tørsten han ikke har.

AV OG TIL ER DET NØDVENDIG Å TVINGE KAMELEN TIL Å DRIKKE

HVORDAN MANIPULERE PÅ EN ELSKELIG MÅTE.

Min svigermor er en veldig oppegående og smart dame, mor til to sønner. Jeg tror det under oppdragelsen av disse to podene hun har utviklet den elegante teknikken som skal avsløres i dette innlegget.

Det tok lang tid før jeg gjennomskuet at jeg ble manipulert, dette fordi det ble gjort på en så elegant måte:

"Hege, du som er så veldig hendig med IKEA gjenstander, kan du ikke være så snill å skru sammen dette nattbordet?" Hvem vil ikke være flink og attpå få muligheten til å demonstrere egen dyktighet. Svisj, så var jeg igang, ned med hodet og opp med rompa, mekkende på nevnte nattbord. Ferdig skrudd, når jeg overleverte gjenstanden, hadde jeg samme følelse som da jeg (etter fjerde forsøk) bestod førerprøven og mottok lappen, stor stolthet over egen prestasjon.

Denne teknikken kan brukes på mange snedige vis, blant annet til å få viljen din over en tredje part. "Hege, du må være enig i at min sønn bør kle seg mer formelt  når vi skal ut på middag (kanskje unødvendig å legge til at mannen ikke liker å kle seg formelt), han hører ikke på meg, men du klarer å nå frem til ham. Når vi så skulle ut å dinere, sørget jeg naturligvis for at mannen min var kledd som hans mor ønsket. Svigermor fikk det som hun ønsket og jeg måtte ta hele støyten. (Jeg må bruke all min  makt og tyngde for å få ektefellen til å kle seg etter sin mors kleskodeks.) Egentlig rått parti, for hvem vil vel si til svigermor:  "Hvis du mener det, må du si det selv". Dessuten, og det er det kleineste, man kan ikke annet enn å føle en viss stolthet når en kommer anstigende med riktig kledd gemal og så mottar et anerkjennende smil fra svigermor.

Trixet er; ved å innrømme egen inkompetanse og skryte av hvor flink den andre er i samme øvelse, kan man få vedkommende til å gjøre, om ikke  hva det skal være, men dog ganske mye. Selv om jeg har gjennomskuet teknikken fungerer den allikevel, spesielt på oss som får godfølelse av å være greie.

VINN VINN

STUART WEITZMAN SKO FOR BRYLLUPS KLOKKER I DET FJERNE

Som sagt, det blir bryllup på Tobago i september. Jeg blir da brudgommens mor, og tatt i betraktning av at jeg har bare en sønn, blir dette forhåpentligvis once in a lifetime. Hans hjertens utkårede er en så super søt og varm person, hun gjør min sønn veldig lykkelig. Det er jo det som skal være issuet for oss svigers, hvis våre svigerbarn gjør våre unger lykkelige må det holde i bøtter og spann for oss. Utover det har vi ikke rett til å sette krav. Hva vi personlig måtte mene  om vedkommende er uvesentlig, våre barn skal ikke gifte seg for å gjøre oss lykkelige, de gifter seg for egen happyness. Jeg må allikevel tilføye at  jeg virkelig digger hans brud in spe.

Jeg har latt meg fortelle at det er et tema for bryllupet, annet hadde vel ikke vært å forvente når bruden er amerikansk. Vi skal være kledd i pastell. Ikke en veldig lett farve, men heldigvis er det sommer og da er det noen få pastelkjoler å velge blant. Det har vært en hard nøtt å knekke, jeg skal komme tilbake til prosessen rundt kjolekjøp i et senere innlegg. 

Valget falt til slutt på en kreasjon i rosa. Den var svært enkel i snittet, uten dikkedarer og pynt. Kjolen grenset mot å være for enkel, derfor må dette kompenseres med garnityret. Sko er det nest viktige ved et antrekk. Jeg bestemte meg for at skoene skulle ha en høy wow faktor, samtidig som de skulle være gode å gå på, og heller ikke tendere mot beach party. Tre ønsker på en gang, ikke lett tenkte jeg. Men der tok jeg feil, allerede i skobutikk nr 2 på mitt vanlige kjøpesenter, CC Vest fant jeg dem. Jeg lar bildene tale for seg selv.

Ekte prinsessesko! (Selv om det rent teknisk i denne situasjonen hadde vært korrekt å si dronningsko.)

Jeg blir litt lykkeligere hver gang jeg tar dem frem, både fordi de er så fine, men også fordi skoene representerer bryllupet som skal komme. Denne gledesforventningen til evenementet ligger som et varmt kose drops i magen min, jeg kan smatte på det og nyte ekspektansen helt frem til den store dagen. Man sier at mye av gleden man har ved opplevelser ligger i den søte ventetid. Helt riktig i denne situasjonen, hvor det ikke er strev og nerver, bare masse forventet fryd og gammen.

MAN FÅR MYE ADD VALUE AV FREMTIDIGE GLEDER .

9A3A0921-D5BF-44B1-88F8D20469A45026-1F266A4F-C6C5-4D83-BEF7C 4C0BE4786A0

BREMS TIDEN DEN GÅR FOR FORT

"Når bare eksamen på fredag er over, da skal jeg være så innmari glad." Slik tenker vi ofte når vi gruer oss. Vi ønsker oss en tidsknapp, at det skulle vært mulig og bla oss forbi det gufne tidspunktet.

Jeg har akkurat hatt en slik opplevelse. Da dagen opprant og det ekle skulle skje, viste det seg at det ikke var så ille jeg hadde trodd. Resultatet var at jeg hadde sølt bort tre dager i gremmelse og negativt tankespinn.

Oss halvunge (se forrige innlegg), som jeg foretrekker å kalle min aldergruppe, begynner å bli smertefullt klare over hvor kort livet egentlig er. Det er ikke en floskel å si at tiden flyr av gårde, det er reinspikka sannhet.

Derfor har jeg bestemt meg for at jeg aldri mer skal ønske meg fremover i tid. Selv om det er et eller annet ubehagelig som skal skje, skal jeg allikevel leve i nuet, prøve å få det beste ut av hver stund og ta ubehaget når det måtte komme. (Hvis det da i det hele tatt kommer.)

Det er umulig å stanse tiden, men ved å være mest mulig tilstede i øyeblikket vil dagene virke lenger. Tenk bare på en ferieuke, da opplever man mye nytt, og tiden oppleves mye lenger enn en vanlig uke med hverdagstralt.

I hverdagen oppererer vi ofte på autopilot. Motsatt når vi er på ferie, da bruker vi bevisstheten og er nærværende. I ettertid når hjernen teller opp hendelser trekker den en slutning om at en hverdagslig uke er kortere enn tilsvarende døgn på ferie.

DET ER IKKE LIKE ENKELT Å ETTERLEVE SOM DET ER SAGT: VÆR BEVISST TILSTEDE I DITT LIV. DA LEVER DU LENGER