HUNDEN I BURET OG TEORIEN OM HUMLENS FLUKT

Vår beslutning om å kjøpe sted i Frankrike berodde på en tilfeldighet. Jeg traff en venninne som jeg ikke hadde sett på mange år. Over en dertil påfølgende lunch fortalte hun at foreldrene hennes hadde kjøpt en del av et hus i Frankrike i en liten by som het Ceret. Denne byen ligger helt sør i Frankrike nær Middelhavet og Spania. Hun fortalte at hun selv var blitt så begeistret at hun tilbrakte mesteparten av feriene sine på dette stedet. Faktisk var det også slik at en venninne av henne som bodde i Ceret jobbet som eiendomsutvikler, kanskje hadde et av hennes prosjektet vært noe for oss?

Man kan anklage min mann og meg for mye rart, men å si at vi har en langdryg beslutningsprosess det er veldig urettferdig. Det hadde ikke gått mer enn en uke før vi satt på flyet med formål å skaffe oss feriested i Frankrike. Prosjektet til min venninnes venninne viste seg å være et "løp og ikke kjøp", jeg sier ikke mer. Hun er nå en av våre omgangsvenner i Ceret, gå i detalj her vil være det man kaller sosialt selvmord.

Vi fant imidlertid en helt grei, ganske rimelig leilighet i nærheten av huset til min venninnes foreldre. Feiring ble det på det som var den tidens hotteste bar i Ceret by, Bigaro.

Vi var kjempeglade og feiret,  men det var en liten bismak i gleden, vi var også i ferd med å kjøpe valp i tillegg til den gamle hunden vi hadde. Hva skulle vi gjøre med hundene når vi reiste til Frankrike? Vi luftet våre bekymringer til den gruppen nordmenn vi feiret sammen med. "Det er ikkeno problem" sa Mats, "tanten og onklen min tar stadig med seg golden retriveren sin ned hit pr fly, det går super greit".

De første årene var vi bare en uke av gangen i Ceret, så da var det lett å skaffe barnevakt til hundene i Norge. Etterhvert som vi begynte å være lengre tidsintervaller i Ceret, ble det nødvendig å ta med hunden (den gamle var da død, kjære, kjære Elvis, du var konge). Vi husket Mats gode råd, kjøpte hundebur, fikk beroligende piller hos veterinærer, samlet fløy vi til Barcelona (den ene av oss i  lasten). På flyplassen kom hunden, Misty, noe forbauset og usigelig trett ut av buret. Vi var kjempeglade; problemet løst. Etter det har vi reist mye opp og ned og til og fra Barcelona med Misty i bur. Hun kan ikke være mye traumatisert, for hun spankulerer inn i buret med en gang det åpnes.

En dag møter vi foreldrene til Mats og de spør veldig interessert om hvordan vi får ned hundenmå vi kjøre ned med bi, l for å få henne med til Ceret?

"Neida, det er ikke noe problem vi tar henne med på flyet og det går veldig greit. Vi er egentlig deres sønn stor takk skyldig, for hadde ikke han fortalt at hans tante og onkel gjorde dette hele tiden, hadde vi aldri våget".

Da begynner foreldrene til Mats å le, "Men tanten og onkelen til Mats har privatfly, og de stopper i Paris for at hunden skal tisse".

DET ER REGNET UT MATEMATISK AT DET UTIFRA GRAVITASJONS-KREFTENE, HUMLENS VEKT OG VINGESTØRRELSE ER UMULIG FOR HUMLEN Å FLY. MEN HELDIGVIS KAN IKKE HUMLER LESE, DERFOR VET DEN IKKE AT DEN IKKE KAN FLY OG DERFOR GJØR DEN DET ALLIKEVEL.