søndag 26. april 2015

SØLVTØY PUSS TRIKS - AKUTTHJELP

Det sies at mange store oppdagelser er gjort ved tilfeldigheter, at omstendighetene legger tilrette for vitenskapelig funn. Et prakteksempel er Newtons oppdagelse av tyngdekraften, inspirert av at et eple falt i hodet på ham.

I dag hadde jeg samme opplevelsen. Nei, et eple falt ikke i hodet på meg, og jeg tror heller ikke at jeg har gjort en stor oppdagelse, rent vitenskaplig. Imidlertid,  for meg har dette vært nesten det jeg kan kalle banebrytende.

Jeg er en veldig lat husmor, derfor har jeg med begjær og glupskhet  kastet meg over alle de nye wipesene som har kommet på markedet de senere årene. Bruk og kast, det er meg. Jeg har for doen, for vinduet, for speilet, for badet og for kjøkkenet. Naturligvis koster dette noen ekstra kroner, og det er på ingen måte anbefalt av over hundre miljøvernere. Disse wipesene gjør livet ditt så mye enklere, samtidig som man slipper å ha udigge kluter slengende omkring.

Man kan si at mitt forbruk av wipes er ganske høyt, for selv om jeg er en svært lat husmor er jeg intenst ryddig (det er faktisk veldig tidsbesparende å være ryddig.....så egentlig er ryddigheten latsabbens beste venn). Jeg vil at leiligheten skal fremstå som prippent ren, om den egentlig er det, det er helt uinteressant. Frem med en wipes og alt er slikk.

I dag morges var det dessverre tomt for kjøkkenwipes. Jeg en gang lest at det stort sett er det samme i dem alle,  i skuffen fant jeg en "universal engangsklut, glas og fønster wipes" fra Jif, og regnet med at den ville gjøre samme nytte. Jippi, det stemte, rødvinsprikkene forsvant (største ulempe med wine in box er at tuten er inkontinent). Datteren min hadde lagt fra seg en snusbleie i det eneste jeg har av sølv stående fremme, et gammelt askebeger. Jeg tok bort den lite delikate etterlatenskapen og tørket over sølvaskebegeret med wipesen jeg hadde i hånden.

Askebegeret etter behandling


Det var da mirakelet inntraff. Kluten fjernet irren, eller hva nå det belegget som kommer på sølvtøyet heter. Skålen ble etter litt gnukking blank. Fortere enn svint var det frem med sølvbestikket, teskjeene som jeg aldri bruker var gule og vel egnet som eksperimenteringsobjekt. Jeg måtte gni litt, innrømmer det, men teskjeen ble fin og blank. Det var enkelte svarte små prikker som ikke forsvant, har disse en annen kjemisk sammensetning? Uansett en enorm forbedring.

Hva med plett? Frem med sausskjeen.



Her har jeg pusset halve skaftet

Jeg påstår ikke at jeg har funnet den aller beste måten å pusse sølv på. Men jeg har funnet en rask måte å få sølvet presentabelt i en fei med enkle midler. Godt og vite hvis man i siste liten før gjestene ankommer oppdager at sølvtøyet er ufresht. 

Jeg har ikke god nok kjemisk erfaring, så i alle tilfelle, vask bestikket før det brukes.

SANNHET: IKKE ALT SOM GLIMRER ER SØLV OG IKKE ALT SØLV GLIMRER.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar