EKTENSIONS, HER ER REDNINGSPLANKEN FOR OSS MED TYNT HÅR

Jeg har tynt hår, slik er jeg født og bedre har dessverre ikke blitt.  Uten å være beskjedenhet kan jeg skryte på meg at jeg har blitt en mester til å skjule dette faktumet. Produkter for volum og rootboost og quick tease har blitt båret hjem i mengder og brukt i svært så generøse doser. Rundbørste og hårføner et must. Det var mulig med alle disse produktene, betydelig innsatsvilje og mye tid å skape en illusjon av at jeg hadde hår med ganske så normal tykkelse.

Datteren min har samme hårtype som meg. Vi har derfor alltid tipset hverandre hver gang vi har oppdaget et nytt triks eller en dyktig frisør. Min forbauselse ble derfor stor da hun i fjor kom ut til oss på hytta for håret hadde gjennomgått en metamorfose, det tyne håret var blitt tykt. Hvilket tryllemiddel har du brukt for å få til den omformingen? Hele henne strålte av glede, hun malte som en katt forran melkeskålen" extension mamma, ekstension".

Jeg må innrømme at håret har i tillegg til å være for tynt begynt å bli grått. For å bli kvitt dette problemet bærer det til frisøren en gang i måneden for en rotfylling. Det funker helt utrolig, jeg har tilforlatelig fremdeles samme farven i håret som jeg hadde da jeg var russ. Har imidlertid gjort den erfaring at ikke alle frisører er like gode til å få det til å se naturlig ut, det er også viktig at de bruker gode produkter, den farven som frisøren i Frankrike bruker, gulner over tid.

 

Før og etter farving

Når jeg nå hadde en god frisør som taklet håret mitt, turte jeg å bytte for å prøve extensions? Jeg er eksperimentell av natur, så tvilen var ikke overveldene. Det bar avgårde til Hendrix Hair for et møte med Isabell. Vi skred til verket, ekstensions ble satt inn. Wow, wow, wow! Jeg hadde fått tykt hår!

Dette bildet er tatt uten noe ekstra stell eller volumprodukter. Jeg hadde heller ikke, som dere ser, gredd meg. Det er nettopp dette som er så praktfullt med extention; man står opp og ser all-right ut med en gang. Hvis man steller det med føn og produkter kan man komme opp i fantastiske resultater.

Jeg har ikke satt inn så veldig mange enheter.

 Her ser man hvordan en slik enhet ser ut.

Den limes fast med en selvklebende tape helt inne ved hårroten. Etterhvert som håret vokser ut vil enheten fjerne seg fra hodebunnen i samme takt.

Etter et par måneder må man løsne enheten og replassere den inn til hodebunnen igjen.

Håret som er ekte menneskehår blir slitt etterhvert, etter 3-4 gangers bruk må det kjøpes nytt.

KONKLUSJON FOR ALLE DERE SOM SYNES DERE HAR TYNT HÅR: EXTENTION ER ET HVERDAGS-MIRAKEL SOM GJØR HVER DAG MYE BEDRE.

SØLVTØY PUSS TRIKS - AKUTTHJELP

Det sies at mange store oppdagelser er gjort ved tilfeldigheter, at omstendighetene legger tilrette for vitenskapelig funn. Et prakteksempel er Newtons oppdagelse av tyngdekraften, inspirert av at et eple falt i hodet på ham.

I dag hadde jeg samme opplevelsen. Nei, et eple falt ikke i hodet på meg, og jeg tror heller ikke at jeg har gjort en stor oppdagelse, rent vitenskaplig. Imidlertid,  for meg har dette vært nesten det jeg kan kalle banebrytende.

Jeg er en veldig lat husmor, derfor har jeg med begjær og glupskhet  kastet meg over alle de nye wipesene som har kommet på markedet de senere årene. Bruk og kast, det er meg. Jeg har for doen, for vinduet, for speilet, for badet og for kjøkkenet. Naturligvis koster dette noen ekstra kroner, og det er på ingen måte anbefalt av over hundre miljøvernere. Disse wipesene gjør livet ditt så mye enklere, samtidig som man slipper å ha udigge kluter slengende omkring.

Man kan si at mitt forbruk av wipes er ganske høyt, for selv om jeg er en svært lat husmor er jeg intenst ryddig (det er faktisk veldig tidsbesparende å være ryddig.....så egentlig er ryddigheten latsabbens beste venn). Jeg vil at leiligheten skal fremstå som prippent ren, om den egentlig er det, det er helt uinteressant. Frem med en wipes og alt er slikk.

I dag morges var det dessverre tomt for kjøkkenwipes. Jeg en gang lest at det stort sett er det samme i dem alle,  i skuffen fant jeg en "universal engangsklut, glas og fønster wipes" fra Jif, og regnet med at den ville gjøre samme nytte. Jippi, det stemte, rødvinsprikkene forsvant (største ulempe med wine in box er at tuten er inkontinent). Datteren min hadde lagt fra seg en snusbleie i det eneste jeg har av sølv stående fremme, et gammelt askebeger. Jeg tok bort den lite delikate etterlatenskapen og tørket over sølvaskebegeret med wipesen jeg hadde i hånden.

Askebegeret etter behandling

Det var da mirakelet inntraff. Kluten fjernet irren, eller hva nå det belegget som kommer på sølvtøyet heter. Skålen ble etter litt gnukking blank. Fortere enn svint var det frem med sølvbestikket, teskjeene som jeg aldri bruker var gule og vel egnet som eksperimenteringsobjekt. Jeg måtte gni litt, innrømmer det, men teskjeen ble fin og blank. Det var enkelte svarte små prikker som ikke forsvant, har disse en annen kjemisk sammensetning? Uansett en enorm forbedring.

Hva med plett? Frem med sausskjeen.

Her har jeg pusset halve skaftet

Jeg påstår ikke at jeg har funnet den aller beste måten å pusse sølv på. Men jeg har funnet en rask måte å få sølvet presentabelt i en fei med enkle midler. Godt og vite hvis man i siste liten før gjestene ankommer oppdager at sølvtøyet er ufresht. 

Jeg har ikke god nok kjemisk erfaring, så i alle tilfelle, vask bestikket før det brukes.

SANNHET: IKKE ALT SOM GLIMRER ER SØLV OG IKKE ALT SØLV GLIMRER.

HUNDEN I BURET OG TEORIEN OM HUMLENS FLUKT

Vår beslutning om å kjøpe sted i Frankrike berodde på en tilfeldighet. Jeg traff en venninne som jeg ikke hadde sett på mange år. Over en dertil påfølgende lunch fortalte hun at foreldrene hennes hadde kjøpt en del av et hus i Frankrike i en liten by som het Ceret. Denne byen ligger helt sør i Frankrike nær Middelhavet og Spania. Hun fortalte at hun selv var blitt så begeistret at hun tilbrakte mesteparten av feriene sine på dette stedet. Faktisk var det også slik at en venninne av henne som bodde i Ceret jobbet som eiendomsutvikler, kanskje hadde et av hennes prosjektet vært noe for oss?

Man kan anklage min mann og meg for mye rart, men å si at vi har en langdryg beslutningsprosess det er veldig urettferdig. Det hadde ikke gått mer enn en uke før vi satt på flyet med formål å skaffe oss feriested i Frankrike. Prosjektet til min venninnes venninne viste seg å være et "løp og ikke kjøp", jeg sier ikke mer. Hun er nå en av våre omgangsvenner i Ceret, gå i detalj her vil være det man kaller sosialt selvmord.

Vi fant imidlertid en helt grei, ganske rimelig leilighet i nærheten av huset til min venninnes foreldre. Feiring ble det på det som var den tidens hotteste bar i Ceret by, Bigaro.

Vi var kjempeglade og feiret,  men det var en liten bismak i gleden, vi var også i ferd med å kjøpe valp i tillegg til den gamle hunden vi hadde. Hva skulle vi gjøre med hundene når vi reiste til Frankrike? Vi luftet våre bekymringer til den gruppen nordmenn vi feiret sammen med. "Det er ikkeno problem" sa Mats, "tanten og onklen min tar stadig med seg golden retriveren sin ned hit pr fly, det går super greit".

De første årene var vi bare en uke av gangen i Ceret, så da var det lett å skaffe barnevakt til hundene i Norge. Etterhvert som vi begynte å være lengre tidsintervaller i Ceret, ble det nødvendig å ta med hunden (den gamle var da død, kjære, kjære Elvis, du var konge). Vi husket Mats gode råd, kjøpte hundebur, fikk beroligende piller hos veterinærer, samlet fløy vi til Barcelona (den ene av oss i  lasten). På flyplassen kom hunden, Misty, noe forbauset og usigelig trett ut av buret. Vi var kjempeglade; problemet løst. Etter det har vi reist mye opp og ned og til og fra Barcelona med Misty i bur. Hun kan ikke være mye traumatisert, for hun spankulerer inn i buret med en gang det åpnes.

En dag møter vi foreldrene til Mats og de spør veldig interessert om hvordan vi får ned hundenmå vi kjøre ned med bi, l for å få henne med til Ceret?

"Neida, det er ikke noe problem vi tar henne med på flyet og det går veldig greit. Vi er egentlig deres sønn stor takk skyldig, for hadde ikke han fortalt at hans tante og onkel gjorde dette hele tiden, hadde vi aldri våget".

Da begynner foreldrene til Mats å le, "Men tanten og onkelen til Mats har privatfly, og de stopper i Paris for at hunden skal tisse".

DET ER REGNET UT MATEMATISK AT DET UTIFRA GRAVITASJONS-KREFTENE, HUMLENS VEKT OG VINGESTØRRELSE ER UMULIG FOR HUMLEN Å FLY. MEN HELDIGVIS KAN IKKE HUMLER LESE, DERFOR VET DEN IKKE AT DEN IKKE KAN FLY OG DERFOR GJØR DEN DET ALLIKEVEL.

HAVEGYNGE (PORTCH SWING) EN DRØM SOM BLE TIL ET MARERITT FOR SÅ Å HA EN VELDIG HAPPY ENDING.

I går kom den på plass veranda hamocken (portch swing). Jeg har sett dem i utallige amerikanske filmer; det er sen kveld og det romantiske paret sitter på en benk som er hengt opp i verandataket, (jeg tror denne type sitteanordning er mer vanlig i de amerikanske sørstatene).

Da vi kjøpte huset i Frankrike så jeg med en gang at terrassen var perfekt til en slik "havegynge". Riktignok er det ikke tak over terrassen men det er et rutenett av trebjelker for at vinranken kunne klatre og danne et vegetativt tak som skjerming mot sterk sol.

Dessverre ble snekkeren vår syk da benken skulle produseres så assistenten satte i gang. Jeg hadde fortalt og tegnet ned mine vyer for snekkeren og trodde naturigvis at han hadde oppdatert assistenten. Men det er ikke bare i familielivet kommunikasjon er vanskelig, det er nok et velkjent fenomen også i snekker kretser.

Assistenten er nok over middels grundig og ikke opptatt av materialkostnader for da benken var ferdig hadde han skapt en konstruksjon som var supersolid. Jeg tror at hvis det skulle bli jordskjelv her nede, og dette er jo jordskjelvområde, hadde det bare vært å legge seg under denne benken for den ville berget deg trygt gjennom hele katastrofen. Jeg ble naturligvis fortvilet, så jeg ba han ta bort halvparten av bjelkene. Fremdeles var den så tung at de måtte en haug med sterke menn for å bære den, og da overdriver jeg bare litt.

Friskmeldt stiller hovedansvarlig snekker opp for å beskue verket. All farve forlot ansiktet hans, han er ire så fjeset skiftet fra smårosa til helhvitt. Hans første reaksjon og kommentar var: "Hvordan i all verden skal vi kunne lage et reisverk som er sterkt nok til å tåle belastningen fra denne mastodonten av en gynge hvis det i tillegg sitter tre personer i den?"

Det var bare en ting å gjøre, men det var allikevel en vanskelig avgjørelse. Vi hadde allerede lagt mye penger i benken og assistenten mye stolthet og tid på prosjektet. Skulle vi bygge et reisverk rundt denne benken ville det bli like dyrt som å bygge en ny som passet inn i det vi allerede hadde. Den mammut-benken med ekstrem-reisverk ville jo også bli mye styggere og det ville være lite å hente rent pengebesparelsesmessig grunnet ekstra bygging av reisverk. Det er vanskelig å forkaste noe man har startet, det gjør vondt, men det er ofte nødvendig å nullstille hjernen, ta tapet og å begynne på nytt.

 Noen minutter etter å ha truffet avgjørelsen kjente jeg bare lettelse. For å lette på svien og nederlaget til assistenten fjernet vi enda noen flere bjelker, satte ben på gyngen og omdannet den til en havebenk som vi satte i ene diskret hjørnet av haven.

Så satte vår irske venn snekkeren i gang og resultatet ble akkurat slik jeg hadde tenkt.

Dagen etter ankom putene jeg hadde bestilt helt fra England (fant leverandøren på nettet, hva ellers) De hadde vært supergreie mot meg og så serviceinnstilte, forsert leveringstiden med to uker for at putene skulle komme mens jeg fremdeles var her nede.

(Link til produsenten: http://www.facebook.com/pages/Foam-for-Comfort/116766215141475 )

Her ser dere gyngen ikledd sine puter sammen med butterflystolene klar til å ta i mot gjester

Og slutten på historien ble bedre enn som så, den strandede skammens benk som var henvist til en stedmoderlig tilværelse i et uinteressant hjørne av hagen fikk en beundrer som ble veldig begeistret for fremtoningen. (Trygghets issues?) Vi hadde nå en alletiders mulighet til å bli kvitt en stadig påminnelse om hva som kan skje når en ikke forklarer grundig nok det en vil ha. Da vi spurte angjeldende beundrer om han ville ha benken i presangforæring ble han veldig glad. Nå skal benken flytte på landet og få et nytt liv og en meningfull tilværelse der.

VÅRT RÅD TIL ANDRE I TILSVARENDE SITUASJON: HAR MAN ROTA DET TIL ER DET OFTE BEST Å BEGYNNE PÅ NYTT OG BARE TA TAPET DETTE MÅTTE AVSTEDKOMME.

BALL CLOCK, KLOKKE I HELT MODERNE I RETRODESIGN OG UNDERET PÅ POSTKONTORET

Vi hadde funnet en kjempestilig klokke til kjøkkenet på Frogner. Som vanlig fant jeg den på nettet. Etter ytterligere søken fant jeg den i en nettbutikk i Danmark. Kanskje ikke så merkelig for klokken ble skapt av den danske designeren Georg Nelson i 1948. Jeg bestilte og ventingen begynte. På det tidspunktet klokken skulle arrivert fikk jeg beskjed om at leveransen var en måned forsinket!!!!!

Krise, vi skulle dra til Frankrike om fjorten dager, så jeg mailet tilbake og forklarte dette og ba dem sende klokken til datteren min, så hun kunne oppbevare den til vi kom hjem igjen. De svarte at jo det var ikke noe problem, det skulle de gjøre. Jeg sendte dem hennes navn og adresse.

Vel nede i Frankrike var vi fullt opptatt med oppussing av det nye huset og tenkte ikke mer på klokken.

Vi får all post ettersendt og postverket i Norge gjør en strålende jobb. En dag får vi hentelapp fra det stedlige postkontoret her i Frankrike, men navnet på pakken var ikke pålydende meg eller mannen min men vår datter. Skrekk OG gru, hvordan skulle dette gå, for på postkontoret her nede er de helt nazi, Med grundige øyne saumfarer de alle dokumenter på utrettelige jakt etter uregelmessigheter. Det er som om de får personlig vondt for hver pakke de må gi fra seg og prøver å forhindre utlevering ved å finne feil og mangler. Som identifikasjon er det kun pass som gjelder, glem bankkort og kjørekort, de har ikke stor nok byråkratisk tyngde.

Så på geleaktige ben entret vi postkontoret med mange dokumenter og fullmakter som kunne verifisere at vår datter var vår datter og at hun tillot oss å hente pakken i hennes navn. Vi er ikke så gode i fransk ennå, men heldigvis har mannen min lett for å lære utenat, så han hadde pugget inn meterlange setninger som skulle belyse situasjonen. Men av en eller annen grunn overså den militante damen bak skranken at passet mitt, som jeg leverte med lett skjelvende hender inn i sprekken under gitteret, ikke hadde samme fornavn som hentelappen refererte til. Svisj, til min store forbauselse forlot damen stolen sin og entret de indre gemakker på leten etter angjeldende pakke. Raskere en svint var hun tilbake leverte ut forsendelsen og henvendte seg effektivt til neste person i køen.

Vi var i sjokk men natuligvis lettet, jeg må innrømme det, men samtidig også litt skuffet og følte oss snytt på en måte . Her hadde vi brukt mye energi på å samle inn dokumentasjon som ikke kom til anvendelse og mannen min fikk ikke praktisert og vist frem en fransk som selv om han ikke behersket den, ville påberope seg å inneha.

Vi hadde hele tiden lurt veldig på hva pakken kunne inneholde, hva vår datter hadde bestilt. Hun bruker ofte PayPal kontoen min og den har adressen til Frognerleiligheten  vi regnet derfor med at hun hadde glemt å endre leveringsadressen ved en bestilling og at pakken hadde blitt ettersendt som all annen post.

Vi klarte ikke å vente til vi kommer hjem. Nysgjerrige som små barn på julekvelden rev vi av emballasjen. Der i skrukket papp blant isoporkuler lå Ball Clock klokken. Det var butikken i Danmark som hadde tabbet seg ut, de hadde skiftet navn på forsendelsen men glemt å endre adressen.

Ball Clock

Det rare var at den passet superbra på kjøkkenet i huset her nede. Mannen min som er langt under middels opptatt av interiør stoppet opp og sa "jøss den var jo som laget til å være der."

Så nå har klokken fått fast adresse her nede og jeg er fremdeles på jakt etter klokke til kjøkkenet i Norge. Rapport følger så snart problemet er løst.

SANNHET 1: INVENTAR PASSER OFTE BEDRE INNE ANDRE STEDER ENN FØRST ANTATT.

SANNHET 2: GÅ ALDRI UFORBEREDT INN PÅ ET POSTKONTOR I FRANKRIKE. FOR DET SOM SKJEDDE I DENNE HISTORIEN SKJER BARE EN GANG I LIVET OG KNAPT NOK DET.

FRUESNIPPEN

Hva er fruesnippen? Jeg lærte ordet av en venninne, hun refererte til det faktum at vi voksne kvinner alltid er mest brune på huden i utringningen, det er dette hudområdet som benevnes fruesnippen.

Når barn er ute i sol snur de automatisk ryggen mot solen. Derfor er barn stort sett mer brune på baksiden enn på forsiden.

Ungdommen ligger og soler seg, steker foran og bak i passe økter. De smører seg med solfaktor som man også kalkulerer inn i solingsøktene. Resultatet er jevn bruning i den mørkhetsgrad man selv synes er passende. (Det var enklere kalkyler i min tid som ung, vi brukte jordnøttolje og solte oss til det begynte å bli rødt. Det ble mange søvnløse netter på grunn av denne tilnærmingsmåten.)

Vi voksne kvinner sitter som oftest når vi er i solen. Vi leser, drikker og sitter i solen og spiser. Her må jeg bli litt matematisk, sittende vendt mot solen er det fruesnippen som har mest gunstig vinkel i forhold til å motta sol. Derfor blir dette kroppspartiet brunest. Også vi eldre har oppdaget sol faktorens velsignelser og smører oss i ansiktet for å unngå rynker. Men vi glemmer fruesnippen. Det er idiotisk for hvem vil vel ha rynker mellom puppene?

HUSK: IKKE GLEM Å SMØRE FRUESNIPPEN MED SOLFAKTOR NÅR DU ER UTE I SOLEN

Her er beviset for at jeg har vært flink til å smøre fruesnippe (samme farve på hals og fruesnipp) for her nede i syd Frankrike sitter vi ute i solen hele tiden.

LAMPEN DU BARE MÅ HA: LUCEPLAN TITANIA PENDEL

Jeg så lampen på et bilde i Nye Bonytt og syntes at den bare var det fineste jeg hadde sett. Veldig original. Den svevde under taket med en form som en Zeppeliner. Løp og kjøp. På min gode venn herr PC fant jeg en selger av vedkommende modell. Den var overraskende rimelig sett i forhold til hvor fin den var.

Vel arrivert fikk jeg sjokk for det var et superspinkelt aluminiums nettverk, den var fin, men ikke så fin som jeg hadde trodd.

Men så satte jeg på lyset, og wow da var den enda flottere enn jeg hadde håpet i mine mest optimistiske stunder.

Når det er mørt ute

i dagslys

Man kan velge mellom flere farger å putte inn. Jeg valgte rødt.

Farven på lampen skapes av to kulørte plastblader som skal sitte på hver side av lyspæren, litt kinkig, men det går med fingerferdighet og litt tålmodighet.

Den jeg opprinnelig så i bladet var sort, så man kan tydeligvis klippe ut i plast akkurat den farven man foretrekker.

KONKLUSJON: LUCEPLAN TITANIA PENDEL ER EN LAMPE SOM GIR ROM FOR KREATIVITET OG DEN ER DEN KULESTE EVER.

VALG AV MIDDAGSSERVICE

Jeg er ikke veldig dyktig når det kommer til matlaging. Mitt spesiale ligger mer innenfor opphugging og oppvarming. Heldigvis foretrekker mannen min mat det ikke er mekket for mye med, og hans favoritt er egg og bacon, en mann etter mitt hjerte......og evner. Imidlertid er jeg veldig opptatt av interiør og derfor er valg av service veldig viktig for meg, det må gjøres med omhu. Det er en stor investering, samtidig som hvis skapplassen er begrenset, som hos meg, har man max plass til to varianter som må dekke alle behov. Kinkig!!!

Da jeg skulle kjøpe inn service til huset i Frankrike var jeg veldig opptatt av at det skulle reflektere middelhavsstilen og fargene man bruker her nede. Dessverre er nok ikke den franske stilen, som jeg ser det, så raffinert som de selv påstår og som de har fått oss til å tro. Etter å ha vært i diverse magasiner måtte jeg gi opp og ta i bruk min gode venn PCen. Tastet inn "dinner plate" og gikk ut på leting. Som Askeladden; jeg fant, jeg fant. Servicet heter Old Havana er laget i Portugal kjøpt fra en nett butikk i England og sent hit til Frankrike. Man er da intenasjonal.

Det er så vakkert, det er så delikat, de små relieffene fylt med turkisartig transparent glasur. Glasuren er krakkelert noe som gir asjettene enda mer personlighet til serviset. Jeg er kjempefornøyd!

SANNHET: DET IKKE BARE MAT MAN SPISER MED ØYNENE, ØYNENE SPISER OGSÅ SERVICE

MORD, SEX OG VOLDTEKT I HØNSEGÅRDEN

En av døtrene mine har hest og den er oppstallet på en gård. Bortsett fra hestene og en katt, er noen frittgående høns eneste dyrene på gården. Jeg vil tro livet deres sett med hønse øyne er perfekt, de beveger seg fritt rundt og får masse korn fra hestene som søler veldig når de spiser. Hønseflokken bestod på angjeldende tidspunkt av to vanlige høner og deres aldrende hanegemal pluss et par dverghøner. Slik levde de sitt fredelige liv i hønseparadis, men hvis noe er for godt til å være sant er det som regel det. Også i hønseverdenen.

Dagen var knapt begynt da ulykken rammet som lyn fra klar himmel, bokstavelig talt. Kanskje var hanefars høye alder utslagsgivende eller kanskje det tidlige tidspunktet grunnen til at han ikke var oppmerksom nok på jobben som trygghetsvokter for hønene. Han var nok fremdeles litt sløv etter nattens vaglesøvn eller kanskje hadde han sovet dårlig, hvem vet. Det som ihvertfall er sikkert, han var ikke aktsom nok. Han verken fikk varslet eller avverget katastrofen da hauken stupte ned og drepte hans ene viv.

Dette ble for mye for hanefar, han var knust, han hadde feilet. Men ingen skal si at han ikke tok ansvar etterpå. Han ble den mest oppmerksomme hanen på hele Guds jord. Han reagert på den minste bevegelse og så ikke gjennom vingefjærene med en eneste antydning til fare. Han beskyttet hønene sine med livet som innsats. Kort sagt, han kastet seg over, og angrep alt som rørte seg på gården. En slik oppførsel er er høyst upraktisk og upassende på en gård hvor det kommer mange små ridejenter hver dag. Hanens terrorregime førte til at disse pikene hadde angst og var kjemperedde for angrep fra hanen.

Trivselskurven på gården pekte rett nedover og bonden på gården innså at noe måtte gjøres. Haners liv har liten verdi i menneskeverdenen og ufortjent endte det med døden for denne hanen som bare hadde gjort det haner skal gjøre (om enn litt i overkant).

Man skulle tro at dette er slutte på historien, men dessverre grusomhetene var ikke over med dette. Den gjenværende fru høne var på dette tidspunkt i lykkelige omstendigheter, eller som det er i hønseverdenen; hun lå og ruget. Det ble ikke mange barn, kun en liten hanekylling spratt ut fra et av eggene. Vi kan anta at bonden som jeg vet en praktisk mann tenkte; "så bra nå slipper jeg å kjøpe ny hane til hønene mine". Han hadde nok tenkt litt kort eller kanskje han ikke brydde seg, og for alt jeg vet kanskje han var blitt litt lei av hønene for han valgte å overse det faktum at etter en stund utviklet det seg et incestiøst forhold i hønsehuset. Unghanen hadde intime stunder  med sin mor.

Enda verre skulle det bli, utukten eskalerte, han begynte å forgripe seg på dverghønene og det langt oftere enn de satte pris på. De prøvde så godt de kunne smette unna denne bevingede sexdespoten, men det ligger i sakens natur at en normalt stor hane i sin ungdoms virilitet er raskere enn en litt aldrene dverghøne. Derfor jaget han disse smådamene inn under traktoren hvor han forgrep seg på den på den mest skjendigste måte, uten hensynstagen til deres skrik og motstand. Det skammligste var ar fru mor som av natur er veldig nysgjerrig stod å betraktet hennes sønns skammelige adferd med interesserte øyne.

Er det så at det finnes haner med lavere moral enn andre haner? Har bonden rett å slett trukket det korte strået, har hanen hans dårligere moralsk standard enn gjennosnittshanan? Har mannen hatt skikkelig uflaks?

Etter å ha rent tilfeldig møtt en engelskmann med stor hønseerfaring og innsikt (man må vel kunne anta med ganske stor sikkerhet at norske og engelske høner fungerer ganske likt) har jeg lært følgende sannheter om haners sexliv. Gud har programert dem til å være sexavhengige det er ikke noe de velger selv, det er slik det er konstruert, de vil ha sex hele dagen lang. Hvis en hønsegård skal fungere knirkefritt og uten anstøtelig adferd må han ha rundt 12 koner. Da har hønene akkurat passelig kjønnslig omgang og hanen får akkurat fylt dagen med det han er skapt til å gjøre. Hvis det er færre høner i flokken må hanen sperres inne i en så stor prosentvis andel av dagen som størrelsen på flokken hans tilsier.

KONKLUSJON:  MATTEMATIKK KAN BRUKES TIL Å OPPRETTHOLDE MORALSK ADFERD

P-L-D-M SUPERDUPRE ALLBRUKSSKO

I påsken var søsteren min med mann og datter her nede ( Frankrike). Vi hadde mange utrolig  hyggelige måltider sammen. Under disse måltidene ble jeg enda bedre kjent med niesen min på 21 år. Som flesteparten kvinner på hennes alder er hun er veldig interessert i klær og sminke. det kan være lurt å dra nytte av hennes fagkunnskap på området.

Hovedformålet hennes her nede var å kjøpe samme type sko som hun kjøpte da hun var her for tre år siden. Spenningen var derfor stor da familien dro til Lafayette i Perpignan, førte de fremdeles skoene som hadde vært hennes favoritt-sko i tre år? Hun hadde brukt dem så mye at hun hadde slitt seg gjennom sålene bokstavelig talt, og da ljuger jeg ikke engang litt. Av og til er Gud god, for ja, magasinet hadde  P-L-D-M by Palladium. Glad og lykkelig møtte hun opp på kveldens middag med nyervervelsen.

Det var kjempefine sko og jeg bestemte meg uten et snev av betenkningstid å være copy-cat, jeg ville også ha slike sko. Vi vanker ikke akkurat i samme omgangskrets så det var helt greit for henne. Ja, så styrtet også jeg av gårde til Lafayette og kjøpte meg et par. De var utrolig gode å gå i samtidig som de var det min generasjon kaller nette, de kan brukes til shorts, bukse eller kjole. Tre ønsker på en gang. Vips så hadde også jeg fått nye favoritt-sko.

Jeg er så fornøyde med skoene at jeg til og med har kjøpt et par til og et til hver av mine døtre.

VISDOMSORD: HERMING ER EN SNARVEI TIL COOLHET

DRØMMEHUS I FRANKRIKE

Vi er for tiden i Frankrike. Vi har vært så heldige å fått kjøpe det huset vi har gått å siklet på i 9 år. På en av våre første turer i byen så vi et nydelig hus som lå gjemt bak en hekk. Jeg var veldig frekk å la øyet udannet nær inntil hekken og skimtet et lite svømmebasseng.

Umiddelbart snur jeg mot mannen min og sier; "hvis det huset blir til salgs så kjøper vi det". "Jada" sa han, han var skråsikker på at et så skjønt hus aldri ville komme ut på markedet. Litt senere kjøpt vi et lite landsby hus som vi var veldig fordøyde med.

Så går det 8 år. Hver gang vi går forbi eiendommen sjekker jeg om det er en "til salgs" plakat på huset. Men nei mannen min har nok rett, en slik skatt kommer ikke ut på det åpne markedet.

Så en sen kveld i fjor på bar og bule i opphøyet humør møter vi en norsk kvinne som bor her i Ceret, hun er eiendomsmegler. Under den noe ustrukturert samtalen om hvor høyt jeg elsket byen og hvor godt vi trives i huset vårt sa jeg: "Det er bare en ting som kan få meg til å flytte og det er hvis 59 er til salgs, for det huset har jeg drømt om helt siden jeg kom hit". "Men det er til salgs" svarte hun.
Lang historie kort, vi kjøpte for et halvt år siden og etter en lang oppusning har vi nå flyttet inn og høstet vår første sitronavling.

MORALEN ER: DET KAN VÆRE SMART Å GÅ PÅ BAR OG BULE

UNDERTØY FOR MIDDELALDRENDE DAMER SKAL VÆRE SEXY

Jeg som middelaldrende kvinne vil slå et slag for undertøyet. Det sexy undertøyet. Mange av mine jevnaldrende går med med store uformelige underbukser i utvasket konturløs bomull mens andre hever nivået til fornuftig Sloggi. De færreste legger mer omtanke i undertøyet enn det.

Min mening er at de viktigste klesplaggene er de som ikke synes. Undertøyet skal heve det som heves skal og forminske det man helst ikke vil ha, og det skal få deg til å føle deg sexy. Gleden ved å ha på seg skikkelig lekkert undertøy øker selvtilliten. Man kan ikke være virkelig velkledd hvis ikke undertøyet er av samme kvalitet. Bhen markerer for oss kvinner overgangen fra barn til voksen.

Men så når vi får barn og det travle livet setter inn glemmer vi dette. Komfort og lavbudsjett setter en stopper for blondeundertøy. I yngre dager kledde vi på oss med tanke på at vi skulle bli avkledd. Som småbarnsforeldre stuper vi trette i seng når vi kommer hjem fra fest, orker knapt å ta av sminken.

Nå er verste barne slitet er over og vi har fått bedre økonomi er det på tide å gjeninnføre det stilige undertøyet. Forskjellige farver og utforminger til forskjellige anledninger. Ved å legge omtanke i undertøyet tar vi vare på oss selv. Vi må feire oss selv som de modne og flotte kvinnene vi er. Det skal gjøres grundig, vi må ta det fra bunnen av. Med undertøy. Vi er igjen sexy individer.

VISDOMSORD FRA MIN VENNINNE: VI BLIR IKKE MINDRE ATTRAKTIVE SELV OM VI BLIR ELDRE, FORDI MÅLGRUPPEN ER FREMDELES PÅ SAMME ALDER SOM OSS.

HVORFOR ER DET UINTELLEKTUELT Å SE PÅ PARADISE HOTEL?

Jeg har stor glede av realityprogrammer på tv. Krype ned i sofaen å følge mine favoritter under både harde fysiske påkjenninger og utfordrende mellommenneskelige situasjoner. Når jeg forteller dette til venner ser de på meg med undring; "men de menneskene som deltar i disse programmene vet ikke en gang hvem som er statsminister i Norge."

Mennesker og deres samspill interesserer meg. Det er dette reality serier dreier seg om.
Ville en reality som foregikk i universitetskollegiet på Blindern by på mer dype og interessante aspekter? Neppe, disse menneskene styres av de samme mellommenneskelige mekanismer men vil være mye flinkere til å pakke inn sine motiver og valg.

Det som derimot ansees å være intellektuelt er å lese bøker. Kan du skilte med å ha lest en roman av en anerkjent forfatter, ja da er du med en gang et menneske det er vel verdt å prate med. Men er ikke innholdet i romaner nettopp mellommenneskelige aspekter? Konklusjonen blir at konstruerte (som jo er kjennetegnet på en roman) personer og deres handlinger er mer interessante enn ekte.

Eller er det slik; når du ser reality må du trekke konklusjoner selv utfra de handlingene du selv observerer, mens du i en bok får ferdigutviklede svar på hvorfor personene handler som de gjør?

Så er da grunnen til at eldre personer ikke ser på reality at de rett og slett er late. At de ikke orker å selv bearbeide innholde i det de ser men foretrekker ferdige løsninger fra en forfatter? Sjuler de seg bak intellektualitet mens det egentlig er lathet?