SUPER COOL OPPSLAGS"TAVLE"

Jeg hadde en vegg som trengte litt "pynt". Bilder er vel og greit men jeg hadde lyst på noe med mer struktur, en dekorasjon som ville gjøre rommet mer personlig. Det hadde også vært et pluss hvis det kunne kombineres med et lyspunkt, rommet tenderer mot dunkelt når dag blir til natt.

Etter mye leting frem og tilbake på nettet fant jeg svar på mine udefinerte visjoner, oppslags"tavlen". Jeg hadde ikke hatt noen ide om hva jeg ville ha, men når jeg så den visste jeg med enn gang at dette var svaret.

Den fant jeg på Royal Design. Jeg måtte vente en stund men det var vel vært tiden det tok.

Neste problem: Jeg ville jo ha noe lampeaktig og nå visste jeg hva jeg ville ha. Jeg ville ha en lampe som skulle klypes fast til oppslags"tavlen".

Jeg fant den hos Bolina.

Den heter Lampe Clip Apollo. Det negative ved denne konstruksjonen var at ledningen var heller intetsigende. Hos samme leverandør fant jeg lampen Goldie, som jeg satte i stedet for den opprinnelig. Den passet perfekt.

Bildet er desverre litt utydlig men jeg ber dere legge merke til den gammeldagse bryter anordningen. Man slår lyset av og på ved å dra i snoren. Stilig. Det var med en messingplate som skulle være med men den droppet jeg. Vanskelig å se på bildet men ledningen er også av eldre type trukket med stoff. Det kan ikke bli bedre!

Jeg kjøpte også en lyspære til lampen på Bolina, den var midt i blinken, svakt gylden og med glødetråder inni.

frama-lyspære-125-atelier-globe

QUICK-FIKS MOT FRUKTOSE SKADER I HJERNEN

Det å leve er et risikoprosjekt. Ulykker kan skje og helsen kan svikte. Derfor tar vi på oss sikkerhetsbeltet og prøver å leve så sunt som bare mulig. Vi er klar over at maten vi spiser har mye å si for kroppen. Rådene om hvilke næringsstoffer som gir helsegevinst er mange og har en tendens til å endre seg over tid. Som man sier: drikk kaffe men den fremdeles er sunn.

En annet kost-råd er "fem om dagen". Frukt er sunt. Punktum. Vi som evig lever på slankekur er klar over at det finnes mye sukkerstoffer i frukt, såkalt fruktose.

Her om dagen leste jeg en artikkel på Nettavisen:
http://www.abcnyheter.no/livet/2016/04/27/195213587/studie-knytter-fruktose-til-hjertesykdom-og-diabetes

Kort gjenfortalt viste det seg at rotter som levde på vann tilsatt fruktose fikk dårligere hukommelse. De brukte dobbelt så lang tid på å komme seg ut av en labyrint enn kontrollgruppen som bare fikk vann. En siste gruppe som i tillegg til fruktose også fikk omege-3 i vannet gjorde det like godt som kontrollgruppen. Konklusjonen var at omega-3 kan rette opp den uheldige effekten fruktose har på hjernen.

Jeg som ikke spiser fisk har et stort problem. Omega-3 finnes stort sett i fet fisk som villaks sardiner og makrell. Heldigvis finnes det også andre gode kilder; valnøtter, egg og rødt kjøtt fra kveg som har spist gress. Chiafrø er nevnt, samt blomkål og rosenkål. Dessverre kan ingen av disse landbasert kildene måle seg med den vi får fra havet. Dette fordi det finnes mange varianter av omega-3 fettsyren *).

Ikke vet jeg om det er mulig å leve uten inntak av fruktose. For meg er det helt uaktuelt å kutte ut alle produkter som inneholder dette stoffet, jeg vil nyte min is og kose meg med rødvin. For at kroppen min skal kunne bekjempe skadene fruktosen gjør på kroppen min må jeg derforn ty til en quick-fix: gulpe i meg nødvendig mengde omega-3 kapsler.

*) Sitert fra Dinside.

I følge Bjarne Østerud, professor i biokjemi ved Universitetet i Tromsø, kan ikke fettsyrene komme fra hvilken som helst kilde. 
Det finnes nemlig flere typer omega 3 – og det er ikke alle som er like gode. 

Det er kun den enkleste av dem, kalt ALA, som finnes i bl.a. vegetabilske kilder. Det hjernen og kroppen virkelig trenger er imidlertid EPA og DHA – også kalt marine fettsyrer. 

Mat fra plante- og dyreriket (som linfrø, grønnsaker, egg og kjøtt) kan altså ikke dekke kroppens behov for omega-3.

- ALA kan dannes om til EPA/DHA i kroppen, men det er bare en liten del som omdannes og prosessen skjer altfor langsomt, forklarer Østerud. 

HVA BETYR # HASHTAG

Min datter er et ivrig fan av programmet Bloggerne. Jeg har på hennes oppfordring tatt meg en titt. Hver gang det er et innslag fra en av bloggerne presenteres vedkommende eksempelvis Sophie Elise under vignetten #oslo. Hva menes med dette? Min nysgjerrighet var vekket; inn på nettet bar det for å finne forklaringen.

Jeg må advare om dette blir et nerdete innlegg. Dere som vil ha et raskt og greit svar, gå til slutten av innlegget for kortversjonen.

Først, hvorfor kalles dette tegnet; # hashtag?

Jeg fant to forklaringer på nettet.

1) Kommer fra hatching (hachure på fransk) som en kunstnerisk teknikk brukt av tegnere for å skape skyggevirkninger. Man bruker parallelle linjer i ulik tetthet for å skape nyanser.

Når linjene er vannrett og loddrett blir det kalt cross-hatching.

2) Fra dataprogramering som har lånt ordet fra kokekunsten, "hash food".

Hash food er at man kutter opp kjøtt, poteter og andre ingredienser og tilbeder dem som en slags lapskaus, "chop and mix". 

Her gjengir jeg hva jeg fant ordrett, for dette går langt over mitt data-kunnskap-nivå, jeg våger ikke prøve meg på en oversettelse: The term "hash" comes by way of analogy with its non-technical meaning hash food (Fra det franske verb hacher = å hakke), to "chop and mix". Indeed, typical hash functions, like the modoperation, "chop" the input domain into many sub-domains that get "mixed" into the output range to improve the uniformity of the key distribution. 

Hvis jeg har forstått det riktig, er dette en teknikk for å omstrukturere en datamengde for å gjøre den mer oversiktlig.

Oppsumert: Navnet kan muligens enten stamme fra en visuell (grafisk) betegnelse eller fra programmering-terminologi.

Hvordan brukes tegnet nå?

Som nummertegn.

Som nummertegn brukes tegnet (uautorisert) i betydningen nr. – for eksempel: Boken har ligget som #1 på bestseller listen. Denne bruksmåten stammer fra engelsk, (#= № ) som brukes stadig på engelsk i for eksempel adresser eller tilsvarende.

Bakgrunn for den moderne bruk av #.

Det hele startet med Twitter. Den første som hadde ideen var utvikler Chris Messina som foreslo at man skulle bruke # som et emne-organiserings-symbol. Dette forslaget ble først forkastet av Twitter. Men i 2007 under skogbrannen i San Diego foreslo Chris Messina for byens journalister at de skulle bruke #SanDiegoFire for å tweete oppdateringer over brannens utvikling. Det må ha vært suksessfullt, for etter dette tok bruken av hashtag av, man begynte å bruke # for å dekke viktige politiske hendelser som #Cairo og i underholdningsverden #MileyCyrus.

Nå brukes hashtag som et redskap på Twitter for å systematisere innholdet i innleggene og for å organisere diskusjoner etter nøkkelord (=det som står bak #). Hvis du f.eks. er interessert i Paradise Hotel, kan du holde deg orientert og delta i diskusjonen ved å bruke #paradisehotel. 

Regler for bruk av #

Man kan ikke bruke mellomrom. Hvis hashtagen inneholder flere ord kan du bruke store bokstaver for å skille ordene fra hverandre som #ParadiseHotel, dette vil ikke forandre noe, det skilles ikke mellom store og små bokstaver. Man kan også bruke tall, #50ShadesOfGrey. Men der stopper det, en kan ikke bruke punktum, utropstegn, spørsmålstegn eller andre spesial tegn.

Nå har bruken av hashtag spredd seg videre til sosiale media og bruken har blitt en del av vår uttrykksmåte. Hashtag kan være, brukt på riktig måte, et komplekst lingvistisk redskap. Man kan uttrykke egen sinnstilstand  eller bruke den som et ironisk verktøy. For eksempel når alt er dritt, #livetsuger eller ironisk #aldrihattdetbedre (ironien fordrer naturligvis at mottager vet at ikke alt er på stell).

Jeg har hengt litt etter, men nå er hashtag blitt en del av hvordan jeg uttrykker meg. Før ville jeg sagt til han som er min bedre halvdel (litt av et uttrykk) "ikke vær så negativ" når jeg vil noe som han motsetter seg. I går når jeg foreslo at vi skulle gå ut å spise og han kom med innvendinger, sa jeg bare hashtag negativ.

For de som ikke har giddet å lese gjennom alt preiket mitt er hashtag definert av språkrådet pr 19.2.2013 som emneknagg. Symbolet # står forran et eller flere ord og tall (uten mellomrom). man bruker emneknaggen og etterfølgende utsagn til å gruppere meldinger og forenkler søk i sosiale nettverk som Twitter, Facebook, Google+ og Instagram.