Min datter er et ivrig fan av programmet Bloggerne. Jeg har på hennes oppfordring tatt meg en titt. Hver gang det er et innslag fra en av bloggerne presenteres vedkommende eksempelvis Sophie Elise under vignetten #oslo. Hva menes med dette? Min nysgjerrighet var vekket; inn på nettet bar det for å finne forklaringen.
Jeg må advare om dette blir et nerdete innlegg. Dere som vil ha et raskt og greit svar, gå til slutten av innlegget for kortversjonen.
Først, hvorfor kalles dette tegnet; # hashtag?
Jeg fant to forklaringer på nettet.
Når linjene er vannrett og loddrett blir det kalt cross-hatching.
2) Fra dataprogramering som har lånt ordet fra kokekunsten, "hash food".
Hash food er at man kutter opp kjøtt, poteter og andre ingredienser og tilbeder dem som en slags lapskaus, "chop and mix".
Her gjengir jeg hva jeg fant ordrett, for dette går langt over mitt data-kunnskap-nivå, jeg våger ikke prøve meg på en oversettelse: The term "hash" comes by way of analogy with its non-technical meaning hash food (Fra det franske verb hacher = å hakke), to "chop and mix". Indeed, typical hash functions, like the modoperation, "chop" the input domain into many sub-domains that get "mixed" into the output range to improve the uniformity of the key distribution.
Hvis jeg har forstått det riktig, er dette en teknikk for å omstrukturere en datamengde for å gjøre den mer oversiktlig.
Oppsumert: Navnet kan muligens enten stamme fra en visuell (grafisk) betegnelse eller fra programmering-terminologi.
Hvordan brukes tegnet nå?
Som nummertegn.
Som nummertegn brukes tegnet (uautorisert) i betydningen nr. – for eksempel: Boken har ligget som #1 på bestseller listen. Denne bruksmåten stammer fra engelsk, (#= № ) som brukes stadig på engelsk i for eksempel adresser eller tilsvarende.
Bakgrunn for den moderne bruk av #.
Det hele startet med Twitter. Den første som hadde ideen var utvikler Chris Messina som foreslo at man skulle bruke # som et emne-organiserings-symbol. Dette forslaget ble først forkastet av Twitter. Men i 2007 under skogbrannen i San Diego foreslo Chris Messina for byens journalister at de skulle bruke #SanDiegoFire for å tweete oppdateringer over brannens utvikling. Det må ha vært suksessfullt, for etter dette tok bruken av hashtag av, man begynte å bruke # for å dekke viktige politiske hendelser som #Cairo og i underholdningsverden #MileyCyrus.
Nå brukes hashtag som et redskap på Twitter for å systematisere innholdet i innleggene og for å organisere diskusjoner etter nøkkelord (=det som står bak #). Hvis du f.eks. er interessert i Paradise Hotel, kan du holde deg orientert og delta i diskusjonen ved å bruke #paradisehotel.
Regler for bruk av #
Man kan ikke bruke mellomrom. Hvis hashtagen inneholder flere ord kan du bruke store bokstaver for å skille ordene fra hverandre som #ParadiseHotel, dette vil ikke forandre noe, det skilles ikke mellom store og små bokstaver. Man kan også bruke tall, #50ShadesOfGrey. Men der stopper det, en kan ikke bruke punktum, utropstegn, spørsmålstegn eller andre spesial tegn.
Nå har bruken av hashtag spredd seg videre til sosiale media og bruken har blitt en del av vår uttrykksmåte. Hashtag kan være, brukt på riktig måte, et komplekst lingvistisk redskap. Man kan uttrykke egen sinnstilstand eller bruke den som et ironisk verktøy. For eksempel når alt er dritt, #livetsuger eller ironisk #aldrihattdetbedre (ironien fordrer naturligvis at mottager vet at ikke alt er på stell).
Jeg har hengt litt etter, men nå er hashtag blitt en del av hvordan jeg uttrykker meg. Før ville jeg sagt til han som er min bedre halvdel (litt av et uttrykk) "ikke vær så negativ" når jeg vil noe som han motsetter seg. I går når jeg foreslo at vi skulle gå ut å spise og han kom med innvendinger, sa jeg bare hashtag negativ.
For de som ikke har giddet å lese gjennom alt preiket mitt er hashtag definert av språkrådet pr 19.2.2013 som emneknagg. Symbolet # står forran et eller flere ord og tall (uten mellomrom). man bruker emneknaggen og etterfølgende utsagn til å gruppere meldinger og forenkler søk i sosiale nettverk som Twitter, Facebook, Google+ og Instagram.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar