FRANSK MAKTAROGANSE

I dag ble jeg sint, veldig sint. Jeg må i all beskjedenhet si at jeg veldig sjelden hisser meg opp. Stort sett er den beste problemløsningen å være grei. Blide mennesker blir stort sett behandlet bra og får god sevice.

Slik var det ikke  idag. Her i Frankrike bestiller jeg ofte saker og ting på nettet. Vi bor i en liten landsby hvor vareutvalget heller er begrenset. Stort sett går leveransene greit når produktene sendes pr posten men de andre vareleverings-alternativene fungerer ofte semmert.

Vi har opplevd at transportselskapene har sendt varene tilbake med begrunnelse om at de ikke kunne finne adressen, noe som er tull, adressen er helt korrekt og ukomplisert. Det samme holdt nesten på å skje med sofaputene jeg nettopp har bestilt fra England. Takket være Bens årvåkenhet ( han jobber i firmaet jeg bestilte dem fra ) skjedde det ikke denne gangen. Han passet på og sa bud-firmaet at det ikke kunne stemme at adressen var feil.

Så ny runde, han ba leverandøren ringe meg på min norske mobil, men nei, det nektet de, ville ikke ta den ekstra utgiften å ringe utenlandsk nummer. Derfor ba han dem e-maile meg. På mailen påstod de at det ikke fantes noen Friis på angitt adresse og at det ikke var noe fransk nummer de kunne ringe og at de derfor var i sin fulle rett til å returnere produktet til England.

Jeg var fremdeles blid og ringte transportøren og poengterte at vi stod i telefonkatalogen og at de ved å slå opp på det franske 1881 ville finne oss med en gang. Da gjorde han som franskmenn ofte gjør, de begynner å snakke i et iltempogigante speed som de utifra min stotrende fransk visste at jeg umulig kunne følge (manipulering av ufin kvalitet). Håpet og meningen er at jeg blir så overveldet og usikker at jeg gir opp. Jeg har opplevd dette fenomenet mange ganger før og lar meg ikke vippe av pinnen. Etter mye om og men og iherdighet fra min side ble vi enige om at varen skulle leveres neste dag. Når? var så mitt neste spørsmål. Det kunne han ikke svare på, men jeg kunne ringe neste morgen så ville han vite mer.

Det er dagen i dag. Full av positive vibrasjoner og velvilje ringte jeg opp for å vite når. Jeg skjønner at man ikke kan vite det helt presis, men sånn cirka et par timers feilmargin er greit, ellers blir man fanger i sitt eget hus hele dagen.

Da gikk alt galt, han påstod med en sint og furten tone at det var i dag, uvisst når, og det måtte jeg bare forholde meg til. Jeg ba han ringe sjåføren. Jeg mistenker at han bare lot som han det gjorde det for svaret kom veldig raskt med beskjed om at vedkommende ikke tok telefonen. Så la han på.

Det var da jeg ble sint og sinnet vokste i akkurat ti minutter og så ringte jeg tilbake. Jeg følte meg manipulert av det faktum at jeg ikke var fransk og han derfor ikke syntes meg berettiget til samme respekt som han ville hatt ovenfor sine egne landsmenn.

Jeg gikk rett i strupen han og sa at dette var en svært så dårlig service og at jeg ville formidle dette dette til Ben og hans firma i England. Da fikk pipa en annen lyd, ikke bare fikk han tak i sjåføren men plutselig kunne mannen snakke engelsk og det ganske så bra. Han videreformidlet at vedkommende i varetransportkjøretøyet ville ringe meg på hjemmetelefonen innen fem minutter. Jeg ventet i et kvarter men intet skjedde.

Fremdeles i et temmelig harnisk preget stemningsleie ringte jeg tilbake til min uvenn på befraktningskontoret. Han svarer glatt at de måtte tenke på de ansattes helse og derfor kunne ikke sjåføren ringe meg mens han kjørte. Den kjøpte jeg ikke og motsier uttalelsen; "Du sa at du snakket med ham mens han satt i bilen og hvorfor sa du da at han skulle ringe om fem minutter?" Han motsa ikke dette, men ba seg unnskyldt, da en annen klient ringte inn. Han ventet ikke på svar og jeg var på vent underholdt av en mekanisk stemme som ramset opp noe helt urelevant. Det var nok ikke en annen klient han snakket med. Antakeligvis hadde han nok ringt sjåføren og sagt at han måtte skynde seg å ringe denne klin gærne dama. Fordi bare minutter etter (mens jeg fremdeles var på vent), ringer sjåføren og vi avtaler leveranse mellom to og tre.

Klokken er nå kvart på tre og sjåføren ringte akkurat nå i skrivende stund og sa at han kommer om ti minutter.

Det tok bare fem minutter og nå er putene der de skal være....... hos meg.

Det endte godt til slutt, jeg fikk putene mine. Det et er for ille at man må bli sint for at man skal få det man har krav på. Et ordspråk sier; "det er de barna som maser som får",............ så sant så sant!