MÅTEN Å BLI KUL, FORKLART MED STIV LILLEFINGER OG FRANSK R

Verden kan deles i to hovedgrupper; de kule og alle oss andre.
For mitt vedkommende ble jeg klar over dette da jeg begynte på skolen. Da forstod jeg at noen var gjevere enn andre.

Dette skjedde nesten allerede første skoledag. Det oppstod en felles aksept for hvem som var klassens ledere. Hvordan skjedde det, man går jo ikke akkurat rundt med stjernemerke i pannen? Eller er det nettopp det vi gjør? Er det slik at det er vi selv som sender ut signaler om hvor kule vi er?

Det er  ihvertfall sikkert at mye handler om en indre feeling og selvsikkerhet. Man kan ikke være kul hvis man ikke har et visst nivå selvsikkerhet. Selv om man kan kjøre sin egen usikkerhet frem og få andre til å le, kreves det en indre styrke ved en slik blottleggelse. Det kan til og med gå så langt at svakheten blir en styrke og at resten av flokken ønsker seg samme svakhet.

Da min datter var i småskolen var en av de kule jentene unormalt og grunnløst redd for kidnappere. Det tok ikke lang tid før de andre småjentene var like engstelige for å bli bortført. Det kan nok være at noen av pikene i sitt stille sinn innså hvor dumt det var men ingen turte så opp mot denne trenden.

Vi mennesker har en tendens til kopiere noen av sidene til den de ser opp til. Når man blir likere "makthaveren" øker sannsynligheten større aksept, både fra lederen og andre i gruppen. Klesstil er et godt eksempel, når den ledende legger til nye varianter i sin påkledning følger gruppen etter.

Dette er veldig lett å spotte. Vi kan bare tenke på menns ørepynt, som på min ungdomstid var utenkelig. Nå har det blitt helt innafor, selv om streberne i stat og næringsliv henger litt småengstelig etter, det er sjelden vi ser slik pynt i maktens korridorer.

Som en kuriositet og morsomt eksempel vil jeg vil avslutte ved å gjengi ( ganske fritt ) Martin Rundkvists innlegg "syfilisk pinkie" i Aardvarchaeology:

Du vet hvordan poshe små gamle damer og flamboyante homofile menn liker å holde lillefingeren i lufta når de drikker te? Dette sies å ha røtter i den store utbredelse av syfilis ved hoffet til Louis XIV i det 17. århundre Paris. Disse menneskene var den kulturelle eliten av sin tid, og hver eneste detalj av kjole og oppførsel ble kopiert av europeere overalt.

En ting syfilis gjør med deg er skade leddene i fingrene. Etter noen år, er du ikke lenger i stand til å bøye lillefingeren. Når du holder et glass eller en kopp, vil den peke uvirksomt rett i taket. Ikke-smittede personer vil ikke lett å forstå dette, og selv om de forstår, kan de oppfatte stiv lillefinger som en typisk egenskap av høyere sosiale sirkler. Hvis de beundrer disse nok, kan de begynne å holde lillefingeren stiv.

Den guttural fransk R lyden har fått fotfeste i europeiske språk siden det 17. århundre og er i dag kommet så langt nord som til det svenske Småland. Det er en hypotese om at dette språklige utviklingen ble startet av en enkelt svært innflytelsesrik person med en talefeil, et sted i Frankrike. Kanskje mannen med pinkie?