DEN SOM VENTER PÅ NOE GODT FRA VOGA VENTER LENGE MEN IKKE FORGJEVES

Det forrige huset vi hadde i Frankrike var et knøtta lite byhus (tre etasjer på 22m2 hver seg). Derfor var alle møblene, om ikke i dvergstørrelse, så  ihvertfall  det min svigermor kaller små og nette. Når vi nå har flyttet til et større hus passet ikke spisebordet inn, det ble svært puslete og så veldig ensomt ut i spisekroken. Bordet var et veldig nydelig eikebord, laget av en møbelsnekker rett over grensen (i Spania). Derfor var det med stor sorg vi innså at det ikke kunne være med på flyttelasset.

Heldigvis er snekkeren vi brukte til oppusningen av det nye huset en smart mann, han foreslo at vi kunne lage en ny topp men beholde understellet. Så supert!!!! Det er nemlig de smekre bena som var det aller vakreste på det gamle bordet.

Så var det stolene da. Siden bordet ble utvidet til å romme tre stoler på hver side og vi hadde bare fire spiseplasser i det gamle byhuset, måtte vi finne på noe nytt. Det var umulig å få tak i to til av samme sorten, det var ihvertfall den forklaringen (unnskyldningen) jeg kom med til mannen min. Sannheten var vel omtrent slik; jeg følte at de gamle stolene ikke passet inn i den nye bungalowen vår. Det er nesten umulig å vinne med slik argumentasjon ovenfor mannen min. Hans mening er at utskifting av brukbare møbler er sløseri, en stol er en stol, og de gamle var til og med veldig bekvemme. Heldigvis er han ikke like vel-bevandret i netthandel som sin fru (jeg aspirerer snart til sort belte, legger inn masse trening) så han godtok begrunnelsen om at det ei fantes flere av samme sorten å få kjøpt i det ganske franske land.

Jeg hadde lyst på stoler som understreket husets funkispreg og som kunne hore opp det gammeldagse eikebordet. (Jeg elsker å sette to stiler/epoker mot hverandre, det er det som, etter min mening, gir personlig stil og vitner om at man har egen smak og ikke blindt må følge en "oppskrift". Jeg er veldig glad i de gamle funkis klassikerne, men de er så ekstremt dyre at det er en umulighet. Løsningen er Voga (http://www.voga.com) som produserer replika møbler av kjente designere.

Valget falt på PK11 (høres ut som en fjelltopp i Nepal), vi la inn en bestilling og ble lovet levering i overgangen fra mai til juni, et tidspunkt hvor vi befant oss i Norge. Det er heldigvis mange veldig hjelpsomme mennesker her nede, så støttekontakt ble skaffet. Hun holdt jevnlig kontakt med Voga, men fikk en formening om at alt var ganske ullent. Derfor til alle dere som skal kjøpe fra dette stedet; fortvil ikke selv om leveringen trekker ut i langdrag og man får en sterk følelse av at ingen på Voga egentlig vet hvor langt varen har kommet i produksjonsprosessen, den bestilte godbiten vil komme frem til slutt. For vårt vedkommende skjedde det i går, nesten et halvt år etter bestilling.

Her er stolene kommet på plass og jeg er superfornøyd med resultatet. De er etter min ringe ekspertise veldig bra utført og  oser av en luksus og kvalitet som hinter et langt høyere prisnivå enn faktisk kostnad. Man sitter igjen med godkjøpfølelsen, som etter min mening er en svært undervurdert sinntilstand. Det er et ordtak som lyder: "den som hevder at penger ikke kan kjøpe lykke, har gått inn i feil butikk." Jeg vil for egen regning legge til: Når man har gjort et røverkjøp føler man seg ikke bare lykkelig men også veldig smart, av typ: man har spilt spillet så bra at man står igjen som en vinner og ekte connaisseur.

KONKLUSJON:
NÅR MAN HAR GJORT ET SKIKKELIG VARP, ER DET EMOSJONELLE RESULTATET; LYKKE PARRET MED  MESTRINGSFØLELSE, NESTEN DEN BESTE PSYKISKE TILSTANDEN MAN KAN BEFINNE INNEHA.

SOM MIN VENNINNE SIER: MAN HAR TATT SINNTILSTANDEN  OPP I FUGL.