Slankekurer er derfor noe jeg har praktisert nesten hele livet. Jeg er et vandrende kompetansesenter når det kommer til slanking. Jeg har stort sett prøvd de fleste dietter og siden jeg er en smule teoretisk anlagt, har jeg satt meg godt inn i mye av den kunnskap som finnes. Mange teorier er delvis motstridende så å bruk av sunn fornuft er kjempeviktig. Som på de fleste områder her i livet må en ikke være fanatisk. Ingen trær vokser rett inn i himmelen. Man bygger en stige av mange trær (les: teorier) og kanskje kan vi komme ganske nær himmelen som egentlig er uoppnåelig, akkurat som idealvekten er en utopi. Noe artikkelen under, som er opplysende angående utregning av kaloribehov, bekrefter.
Derfor, selv om vi slanker oss må vi allikevel være fornøyde med oss selv. Slanking må ikke være et uttrykk for at man er missfornøyd med sin kropp, men heller se det som en prosess likt med at man trimmer. Selv om man trener for å bli i bedre form behøver en ikke være missfornøyd med den yteevnen man allerede har, en vil bare gjøre noe bra enda bedre. Så og med slanking, jeg er glad i kroppen min jeg liker den men vil kanskje føle meg vel med et par færre kilo.
Nå er det lunchtid her i Frankrike (den taes veldig alvorlig, hele folket spiser et varmt måltid mellom 12 og 14), derfor må jeg avslutte dette blogginnlegget, for er det noe vi slankere gjør så er det å sette pris på måltidene. Det er vel naturlig at det blir sånn, med så mye fokus vi har på mat. Men med tanke på hvor mange ganger vi spiser bare på en uke, må en vel kunne trekke den (om noe tynne) konklusjonen; at slanking når alt kommer til alt, også er en stor kilde til glede, matglede. Egentlig synes jeg litt synd på de som bare spiser for å bli mette,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar