Her om dagen ringte de oss og spurte om vi var i sammen med denne vår felles venn eller viste hvor han var. Nei, svarte vi som sant var. Men spurte om det var viktig og om vi eventuelt skulle be vedkommende å ringe hvis vi traff på ham. De svarte at det ikke var viktig, men at de hadde prøvd å ringe ham flere ganger og, endatil lagt igjen en beskjed til denne vennen om å ringe. Vårt venne-par var fortørnet over manglende respons og mente at dette var uhøflig.
Jeg kommenterte ikke denne kritiske bemerkningen og samtalen skled over i vanlige høflighets fraser. Min umiddelbare reaksjon var at jeg var enig i at vår felles venn hadde oppført seg ureglementert. Men etter hvert begynte jeg å tenke. Har vi plikt til å svare på oppringinger og beskjeder på mobilen? Er det ikke en menneskerett å velge å være utilgjengelig?
De nye informasjons-teknologien gjør at motparten med største sannsynlighet har sett oppringingene og beskjedene, og at vi ved manglende respons føler oss avvist. Det har blitt på en måte som Big Brother ser deg. Før kunne vi juge å si vi hadde ringt mange ganger, vi slapp å stå til rette, og den andre part slapp å føle seg forsømt.
Nå har vi mistet mye av den private sfæren og med dette fått større nærhet som på mange måter er av det gode, men det setter også større krav til oss. Det er forventet at vi skal være tilgjengelige for alle...hele tiden. Av og til har man behov for å være alene eller sammen med andre uforstyrret. Det kan tenkes at det var slik med vår venn. Problemet er at hvis man blir såret ved manglende respons vil mange beskytte seg mot den følte avvisningen og trekke seg unna angjeldende person.
Derfor føler mange seg tvunget til å ta telefonen eller å svare på meldinger selv om det ikke passer akkurat der og da. Vi prøver å være greie, gode medmennesker. Men det blir et press for de fleste av oss. Jeg undrer om de ikke har det bedre de som driter i å være tilgjengelig hele tiden. Hvis man kan godta at manglende respons ikke er avvisning, og heller vente til det passer vedkommende å ta kontakt. Da slipper en å bli frustrert og man vet at når de tar kontakt, er det ikke fordi de må, men fordi de har lyst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar