VI BEHANDLER IKKE VÅRE ELDRE DÅRLIG

I går fikk jeg en åpenbaring. Av og til blir utsagn er sagt så mange ganger at det blir til sannhet. I vår hjerne blir det et faktum.

Altså, i går var vi på grensehandel i Spania. Spania ligger bare et kvarters kjøring unna og nesten alle varer er mye billigere der enn her i Frankrike. Vi var ikke alene for mange franskmenn benytter samme muligheten som vi gjør i Svinesund, vi handler billig.

Vi var der på formiddagen og derfor myldret det av franske pensjonister på handletur. De kom med vesker og trillebager og svinset fra butikk til butikk, enkeltvis og i grupper. Nesten alle fornøyde og glade på tur, samtidig trygge på at i dag sparte de masse penger.

Det er ikke grensehandel dette skal handle om, men eldre og også ganske gamle som levde sine individuelle liv med egne beslutninger.

Det er nettopp dette mitt innlegg skal handle om. I andre kulturer blir denne påstanden slynget mot oss og vårt samfunnssystem : "Dere påstår at dere er så humane, men bare se på hvordan dere behandler deres eldre, det er en skam. Hos oss tar vi virkelig vare på våre gamle, vi sender dem ikke på gamlehjem."

Plutselig slo det meg at dette er ikke en sannhet. Noen gamle blir sendt til gamlehjem og ender sin dager på en kritikkverdig måte. Men de fleste av disse har, før de endte på hjem, levd fullverdige selvstendige liv langt inn i alderdommen. Langt de fleste av våre eldre lever til sin død hjemme, mange av klarer å bli boende i sine hjem takket være innsats fra det kommunale hjelpeapparatet.

I disse andre kulturer som hevder at de tar bedre vare på sine eldre er det vanlig at de gamle fortsetter sine liv som en del av storfamilien. Sikkert som fullverdige medlemmer, men allikevel må de underordne seg familiens behov. De blir spissformuler (sterkt overdrevet sannhet) gående som hjelpere for familien.

Jeg som nå er i den livsfasen hvor barna har startet sine egne liv føler at jeg har en ny vår. Det er ikke til å underslå at når man har barn hjemme må man sette sine egne behov til side for avkommets velbefinnende. Nå kan vi vi stort sett bestemme over oss selv og slik ser jeg frem til å fortsette som et selvstendig individ inn i alderdommen. Hvis jeg skulle bli så gammel at jeg har behov for pleie ville jeg følt det som nedverdigende at mine barn f.eks skulle måtte skifte bleie på meg. For meg og sikkert flertallet, den ultimate.

Jeg skjønner at det ikke er mulig med en slik eldreomsorg vi har i fattigere land. Men jeg vil påstå:

 VI BEHANDLER IKKE VÅRE ELDRE DÅRLIG