For meg som har kulinarisk selvtillit på minussiden er dette opplegg som er rett i blinken. Ulempen er hvordan gjøre opp regningen? Det er en stendig pågående diskusjon om man skal splitte eller om hver i sær skal regne ut sin part av kostnadene. I sistnevnte situasjon er mange redde for å ha regnet feil og legger til et solid ekstra beløp for å være på den sikre siden. I tillegg ønsker de fleste av oss å belønne betjeningen med tips. Veldig irriterende er det derfor når alle har gjort opp og det alikevel ikke er ekstra til drikks. Noen misbruker andres generøsitet, de betaler mindre enn de skylder i trygg forvissning om at andre betaler i overkant.
Det er vel ingen bombe at eksemplarer av denne arten er mindre populære deltagere enn andre i det travle restaurantlivet her nede. Spesielt nå en har i mente at det sjelden dreier seg om mer enn 30-40 euro pr person med alt inkludert .
Jeg hørte om en vennegjeng som en tid tilbake var mye ute med en nederlender, nederlenderen var det man på en pen måte kaller "å være flinke med penger". Hvis man ble enige om at hver skulle betale den delen av regningen man hadde forbrukt drakk han bordvann og spiste så billig som mulig. Motsatt hvis man på forhånd var enige om at alle skulle betale like mye, da bestilte hollenderen fine viner og valgte det blant det beste på menyen. Venne var dritt lei denne oppførselen så for å spille han et puss. En kveld de skulle spise sammen var alle enige om å dele regningen. Som forutsatt bestilte deres hollandske venn på øverste hylle. Da regnskapets time kom "ombestemte" flertallet seg (som avtalt på forhånd) og valgte at hver og en skulle betale eget forbruk.
Det å ha venner er en investering som betales med omtanke og tid. Det spørs om man også må være villig til å ofre litt penger på vennskap. Når å spare noen euro veier tyngre enn at alt glir glatt, da er det nærliggende å anta at vennskapet prises lavt.
Det er vel ingen bombe at eksemplarer av denne arten er mindre populære deltagere enn andre i det travle restaurantlivet her nede. Spesielt nå en har i mente at det sjelden dreier seg om mer enn 30-40 euro pr person med alt inkludert .
Jeg hørte om en vennegjeng som en tid tilbake var mye ute med en nederlender, nederlenderen var det man på en pen måte kaller "å være flinke med penger". Hvis man ble enige om at hver skulle betale den delen av regningen man hadde forbrukt drakk han bordvann og spiste så billig som mulig. Motsatt hvis man på forhånd var enige om at alle skulle betale like mye, da bestilte hollenderen fine viner og valgte det blant det beste på menyen. Venne var dritt lei denne oppførselen så for å spille han et puss. En kveld de skulle spise sammen var alle enige om å dele regningen. Som forutsatt bestilte deres hollandske venn på øverste hylle. Da regnskapets time kom "ombestemte" flertallet seg (som avtalt på forhånd) og valgte at hver og en skulle betale eget forbruk.
Det å ha venner er en investering som betales med omtanke og tid. Det spørs om man også må være villig til å ofre litt penger på vennskap. Når å spare noen euro veier tyngre enn at alt glir glatt, da er det nærliggende å anta at vennskapet prises lavt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar