Matteus 7
…2og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen. 3Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
Jeg begynner friskt med et bibelsitat i dag. Man kan mene mye om riktigheten av guds eksistens, men det er ikke til å komme forbi at bibelen er smekkfull av livsvisdom og gullkorn.
Det er ikke til å stikke under en stol at alkoholkonsumet her nede er høyere enn det ville vært i Norge. Vi tar både ett og to glass vin til lunch uten å føle oss spesielt fordervede. Vin til middagen er en selvfølge. Her nede har man de gamle alko grensene for kjøring. Derfor er det helt greit å ta et par glass selv om man er sjåfør.
For mange og kanskje spesielt oss trekkfugler fra kan dette avstedkomme at noen av oss drikker mer enn tilrådelig. En aldri så liten overdose med andre ord.
Dette er vel ikke noen bombe. Det som imidlertid forbauser meg er at de som drikker mest er de som lettest anklager/sladrer om andres drikkfeldighet. Jeg antar at det hadde vært en bedre strategi å bagatellisere eller å hevde og vise til at det var slik Kristiania-bohemen levde. Ja markedsføre at det nesten tenderer over i det kunstneriskt kule å leve litt uten bremser.
Men neida, det sladderen serveres og svelges begjærlig sammen med vin og andre franske spesialiteter.
Jeg har fundert over dette fenomenet. Jeg har kommet frem til ved å anklage andre motbeviser man sin egen drikkfeldighet. Ganske ueffektivt, den eneste man lurer er sev selv. Men når alt kommer til alt er det vel like greit. Det er seg selv man skal leve med...hele tiden. Da kan kunnskapen om egne feil og mangler bli en for tung bør å bære. Menneskesjelen er skrøpelig. Derfor kan det være like greit at vi ikke kjenner til den bjelken vi har i øyet. Det hadde nok blitt i tyngste laget for de fleste av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar