Vi har nettopp vært ute og reist, i den forbindelse reiste vi fra Barcelona og mellomlandet i England. Allerede da vi kom inn i maskinen på flyplassen i Barcelona merket vi umiddelbart at noe var forskjellig fra de flyvningene vi foretar fra samme flyplass til Norge. Flyet hadde langt større andel barnefamilier, og stemningen i flyet var mye mer gemyttlig enn det vi opplever fra norske storbyturister.
Før vi var i luften gikk praten livlig mellom stolradene. Familier som tydligvis aldri hadde møtt hverandre før skravlet hyggelig med hverandre, ikke om viktige ting, man bare kommuniserte fordi man likte samvær med andre, det var en del av gledene ved turen. Det var en, som min svigermor ville kalt det, elevert stemning uten at det ble bråkete, det var bare veldig trivelig atmosfære i flyet.Turen for salgstrallen tok dobbelt så lang tid og det ble handlet inn snacks, brus og øl over en lav sko. Man koste seg og hadde det storveis.
Da vi gikk av flyet var det hele langt roligere enn når en reiser med effektive nordmenn som vil skvise så mye ekstra tid inn i ferien som mulig. På vei ut på et av rullefortauene bumset jeg inn i en propert dresset businessmann. Før jeg hadde rukket å si unnskyld kom det fra denne min sammenstøtende med-reisende "sorry love". Jeg mistet helt munn å mele, tro det eller ei, det å bli kalt love fra en vilt fremmed person gjorde noe med meg, jeg ble så veldig glad på innsiden. Samme skjedde da jeg skulle kjøpe et magasin i bladkiosken. Da det var min tur sa den middelaldrende damen som ekspederte: "Yes, darling anything else?"
Man får det så godt i sjelen når man blir tilsnakket på en vakker måte. Jeg vet at de ikke mener det bokstavelig men den vennligheten som disse ordene inneholdt gjorde at jeg umiddelbart fikk et ønske om å støte inn i alle jeg møtte, samt å gå inn i alle utsalgssteder på min vei for å få mer "love" og "darling".
Når jeg skuet rundt synes jeg å ane at engelskmenn møter oss med et mer åpent blikk. Vi nordmenn på vår side er fødte pessimister og venter det verste. Jeg har til og med opplevd, og dette er helt sant, å bli utspurt av en norsk flyvertinne om jeg var full, "nei" sa jeg, som sant var, "hvorfor tror du det"? "Du så unormalt glad ut" var svaret hun kom med. Der har du oss nordmenn, er man glad og viser glede må det være noe galt fatt!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar