"Du gjør meg så forbanna/sinna", en ofte brukt replikk i par-relasjoner. Man bruker det ganske friskt og regelmessig mellom partnere. Terskelen er ganske lav for å pålegge makkeren ansvaret for eget sinne. I andre mellommenneskelige forhold og konstellasjoner er vi mye mer forsiktige med å bruke slike beskyldninger, jeg kan tenke det, men jeg er nesten sikker på at jeg aldri jeg aldri har anklaget en venn for å være roten til eget sinne. Hvorfor?
En venn er den som er der for deg på livets vei, en du kan lene deg mot. En person som er til for å hente frem det beste i deg og å hjelpe til å roe situasjonen når det stormer. Hvis man føler at en venn gjør en sint er det vanskelig å si i fra, for et slikt utsagn vil kunne være den første spikeren i et ødelagt vennskapet. Når en venn sier til meg at jeg gjør vedkommende sint blir jeg rett og slett stemplet enten som et uakseptabelt individ eller som en person med forkastelig oppførsel. Kameratskap er en veldig fragil konstruksjon og vi er derfor instinktivt varsomme i omgang med venner og hva vi sier til dem. Derfor, hvis vi vil beholde kameratskapet, forholder en seg taus og smiler falskt. Det merkelige er at som regel er dette sinnet man relaterer til andre bare en kort forbigående følelse som forsvinner like fort som den kom.
Men hvorfor gjelder ikke denne reglen i et parforhold. Hvorfor er vi greiere jo lenger fra oss mennesker står. For min foreldregenerasjon var det viktigste av alt å være super høflige mot naboer som man knapt nok kjente. Men på hjemmebane var det andre regler og langt mindre høflighet.
Det er kanskje slik, når vi er sammen med de vi stoler mest på våger vi å være oss selv og sinne er en naturlig del av menneskets følelsesliv. Kanskje er partneren den sikkerhetsventilen vi trenger for ikke å bli helt gale av å holde emosjonene under kontroll og innelåst. Kanskje vi trenger å få lov til å være sinte. Men det er viktig å gi sinnet riktig adresse. På samme måte som det er idiotisk å gi andre skylden for at man slår er det like uintelligent å gi andre skylden for sitt raseri. Vi eier selv vårt eget sinne!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar