Agatha Cristies miss Marple løste kompliserte mordgåter med menneskekunnskap som viktigste våpen. Hennes kjennskap til forskjellige personlighets typer hadde hun fått ved å studere beboerene i den lille landsbyen hvor hun bodde, St. Mary Mead, en typisk gammeldags engelsk landsby.
Her i vår lille franske landsby er det litt på samme måte. Ikke det at det finnes mordgåter som skal oppklares, men man får kjennskap og nær kontakt med mange type mennesker. Hjemme omgåes man helst folk som har samme bakgrunn og verdigrunnlag som en selv. Her nede er vi så få nordmenn at man må "ta til takke med" de som til enhver tid befinner her.
Vi har derfor blitt kjent med mennesker som vi aldri ville ha vært sammen med hjemme. Alle er ved nærmere kjennskap vist seg som veldig hyggelige mennesker. Jeg tror at dette har både gjort meg til en bedre menneskekjenner og jeg håper jeg har fått større respekt for forskjellene i andres verdigrunnlag. Forhåpentligvis har dette gjort meg mer moden og tolerant.
Her som i St. Mary Mead er det mye sladder og jeg må bekjenne at jeg er langt i fra uinteressert i denne. Hjemme lever vi lenger fra hverandre så det er lettere å vise en polert fasade. Her har vi ikke om ikke full oversikt så allikevel en ganske god peiling på hverandres liv og levnet. Det er til tider som om man deltar i en realetyserie.
Problemer er at lokal sladder kan skape bygdedyr. Slik at det gjennom sladder blir en felles oppfatning om hvem som egentlig ikke hører inn. Det blir på en måte som å være på barneskolen igjen. Noen er kule å være sammen med men andre er sosialt spedalske, man er redd for å være sammen med dem av redsel for at deres upopularitet skal smitte over. Personer usikre på sin egen plassering i gruppen kan derfor bli ekstra avvisende som for å understreke avstanden mellom seg selv og de upopulære. Voksenmobbing på sitt beste, det å ikke møte blikk, det å ikke invitere inn i fellesskapet
Alle snakker om hvor viktig det er å være medmenneske men mange glemmer at begrepet bør skje i praksis og ikke bare være tomme ord. Man bør være bevist og se om noen er utenfor det man kaller det gode selskap. Da må det strekkes ut en hånd, selv om vedkommende er kjedelig, drikkfeldig, gjerrig eller frekk. Hvis man mister en og annen venn fordi man er sammen med uglesette medlemmer av fellesskapet er det helt greit. Det er uansett venner man godt kan unnvære.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar