Ferie, barna lagt, invitasjon fra naboen om voksen fest på deres terrasse. Fnisende og lykkelig spretter mor og far av gårde med babycallen i lomma og vinflaske i neven. Man er fremdeles ung og kvelden som sent blir natt om sommeren, er over i ny gryende dag før; "takk, for en alle tiders fest, det er så hyggelig å bli bedre kjent med dere."
Det går bare noen få timer, akkurat lenge nok til at man har nådd den dype gode søvnen man så sårt trenger etter den travle hverdagen man har tatt ferie fra. Da hører man sånn i det fjerne...etter en stund....kroppen i sin utmattede tilstand prøver å overtale deg om at det egentlig ikke er annet enn en motorbåt i det fjerne..." mamma er det morgen?" Det dunkes i den bedre halvdel som på ingen måte agerer som en bedre halvdel, der han purker videre uten en gang å ha kommet en centimeter høyere i søvnlagene. Er det rart at skillsmissefaen jubler når det er ferietid!!!
Dere nikker gjenkjennende? Slik var det også i vår tid. Vi hadde noen steinalderutgaver av babycaller, langt mindre effektive enn nåtidens, men utsultet på festligheter fikk vi dem til å fungere og når barna ble større, hva var problemet? Den gangen var vi langt mindre opptatt av kidnapping og beslektede uhumskheter, kanskje fordi dagens foreldre overdynges med; nei, akk, fy og det er farlig. Uv-filterdrakt for de minste, verden har blitt litt skumlere for småbarnsforeldre enn den var i vår tid.
I denne sanne historien fra steinaldervirkeligheten, (ungene har nå barn på samme alder), var podene til det foreldreparet det nå skal omhandle så store at de kunne være alene på hytta når mor og far skulle på party hos naboen. Herr og fru var selv etter steinaldertidens standard, ganske strenge foreldre. Barna som hadde lært seg klokken fikk streng beskjed om at de ikke fikk stå opp før klokken 10, mor og far hadde ferie, og da var det slik det skulle være. En gigantisk stor vekkeklokke ble satt inn på barneværelset og det ble testet at begge ungene visste hvordan urskiven så ut når klokken var 10. Jeg minnes også at det ble lagt inn løfte om belønning for ytterligere å forsterke sannsynligheten for suksess og vellykket resultat.
Festen var en knallsuksess og klokken var på morgenavisbudtid da man avsluttet og gikk hjem. 10 som kvelden før hadde virket som plenty med tid, var blitt til et tidspunkt som ikke var så altfor langt unna. Jeg må unnskylde mor og far, de hadde promille, og den påvirker jo som vi alle vet selvjustisen, man blir mer generøs og mildere stemt til hva som er riktig og galt, selvkritikken slås ned på sparebluss. Vi må jo også kunne gi dem kred for kreativt og det var helt ufarlig, selv om det kan kategoriseres som kjipt.
Far, eller kanskje var det mor, lister seg inn på barnerommet tar klokken og skrur den to timer tilbake.
Stor var forbauselsen til barna, som hadde holdt sin del av avtalen, da de gikk ut etter frokost og så at dagen hadde kommet lenger enn det som forventet var. Men dette er små og forbigående forstyrrelser i et barnesinn..... kult å bli invitert på kakelunsj til sommervennen, sånn rett etter frokost.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar