HVORDAN UNNGÅ AT SMÅ PROBLEMER BLIR STORE DISKUSJONER

Jeg har i et tidligere innlegg beskrevet hvordan vi med smart bruk av ros og smiger kan få andre til å utføre oppgaver for oss. Oppskrift: "du som er så flink til....kan ikke du......" og resultatet er en mission complete og et utøver som er både fornøyd over å være innmari god i noe og for også å ha bevist dette i handling.

Nå kommer del to i soft-manipulasjons kurset:

Hvordan vri en handling(av deg) som motparten opplever som negativ og egoistisk, til at den i bunn og grunn er gjort av omtanke, ja er nesten en altruistisk dåd. Her er det umulig å være generell, teknikken må forklares via eksempel.

Eksempel
Dere skal delta i en formell anledning og partneren vil gå i olabukser. Du forlanger naturligvis at han må tre på seg et mer bornert eksemplar av benbekledning. Krangelen er ikke langt unna og med den, de etterfølgende fiendtlige følelser som er så kleine når man skal hygge seg sammen med venner og familie. Uenigheten over et par jeans egnethet kan derfor ødelegge en hel kveld, og ikke nok med det, man gir partneren skylden for at festen som man hadde sett frem til ble mislykket ("hvorfor kunne du ikke ha skiftet bukse uten protester"/"hvorfor skal du alltid kritisere klesstilen min"). Minnet om den manglende selskapelige suksess kan ofte forsure forholdet i mange dager etter.

Helt klart at det er digg å beherske en teknikk som kan forhindre denne veldig uheldige dominoeffekten av negative følelser. Ja, nesten uunnværlig. Det meste som går galt i et forhold, er etter min mening, små uenigheter som har eskalert til nesten uoverkommelige problemer.

Teknikken er som følger:
Når man ser partnerens ansikt formørkes idet man påpeker at olabuksene er upassende, må man skynde seg og her lyt en være rask, for det er avgjørende at vedkommende ikke rekker å tenke negative tanker. (Jeg mener at en tanke er ofte like reell som en handling, dette skal jeg skrive om en annen gang.) Hurtig påpekes hva motsatt reaksjon hadde vært og konsekvenser av dette. "Hvordan hadde du likt det hvis jeg ikke hadde brydd meg, at hvis jeg hadde tenkt; den idioten kan bare kle seg ukorrekt, jeg driter i om han blir baktalt? Da hadde jeg vært en skikkelig bitch!" Her er fargelegging av situasjonen veldig effektiv, da får man lettere vedkommende til å leve seg inn i situasjonen om hvor dumt olabuksealternativet hadde vært.

En avart av teknikken er alternatvs-gradering, at det man ber om er lite i forhold til hva man kunne ha bedt om. Dette er også veldig et virkningsfullt triks: "Jeg kunne forlangt at du skulle ta på deg dressbukse, men alt jeg krever er at du tar på deg en vanlig stoffbukse.

Jeg er helt klar over at dette virker veldig hurpete og ganske uærlig, men jeg må være uenig. Vi har vel alle vært i samme situasjon hvor partneren er i ferd med å gjøre noe en vet at man ikke kan svelge. Skal en da ta hele krangelen på et saklig og tørt nivå, som som regel ender i lange argumentasjonsrekker og som ofte sklir ut i beskyldninger ala ; "du skal alltid..... ",  eller skal man bruke denne teknikken og avverge hele diskusjonen (man får jo ikke psykisk men av å skifte bukse)?

Jeg har selv ofte blitt manipulert av barna med denne teknikken. "Mamma du vil da ikke være gammel kjerring, alle de andre mammaene er ungdommelige, barna deres får ta piercing, Linda tok en i øyenbrynet i går og Minna skal ha i tungen ! Jeg ber ikke om en i tungen vet at det kan være farlig (alternativs-gradering)" Det endte med en i navlen, den kunne jeg leve med, men klarte å stå i mot godkjennelse av tatovering, dette til tross for effektiv bruk av denne og andre mer ekstreme teknikker. (I dag er de veldig glade for at jeg sa nei til de fleste kroppsdekorasjonsalternativer som var inne da barna var tenåringer.)

Mannen min syntes at jeg var altfor streng, i tillegg til annen argumentasjonhan brukte han friskt de ovenfor beskrevne teknikker, men som allerede avslørt, jeg lot meg ikke rikke. Det er vel kjernen i bruk av dette trikset; den er egnet til de små meningsforskjeller men er ei effektivt nok i mer eksistensielle situasjoner.

En morsom sideeffekt av tattoo striden i heimen var at etter han hadde argumentert varmt for og trukket inn kulturelle poeng, han er veldig historisk interessert, som at Ötzi - ismannen også hadde tatoveringer, ble han så oppildnet av egen polemikk at han dro å fikk seg sin egen tatovering.