Denne vennen jeg nå skriver om, kom inn i vår vennekrets via en venninne, nærmere bestemt, han gikk på frierføtter og lirket det til i mål med vett og sjarm. En av det første opptredener disse skulle gjøre som par var en veldig påkostet og prominent 50års dag i Skien. Det var på byens fineste hotell så våre venner booket seg inn samme sted.
Vedkommende ville naturlig nok gjøre det alle beste inntrykk på sin nyervervede venninne og hadde gått til innkjøp av en ny og fjong dress, ferdig tilpasset ble denne plukket opp på vei til selskapet. Tiden går fort, så også for våre venner, fremme i Skien hadde de bare noen få minutter til å iføre seg festantrekket.
Upps!!!!!!!!!! Bena på buksene var altfor korte, de endte sånn akkurat nedenfor kneskålene. Hva skulle han gjøre, de var langt hjemmefra og kjente ingen godt nok i Skien til å kunne rekvirere et par passende benklær i en fei. Skulle de melde avbud i siste liten? Gå i olabuksene som han hadde kjørt i? Det var da vår venn viste seg som det mannfolket han er. Han kledde pent på seg hele dressen og vandret rakrygget inn i festens folkehav i de altfor korte buksene. Min venninne entret menneskemengden noen skritt bak ham og kunne observere mange forbausede blikk mot sin venns blottlagte sokkeparti.
Det er her moralen kommer inn: Vår venn er bokstavelig talt en veldig møblert mann og hadde derfor tatt med veldig passe og stilfulle strømper som matchet anledningen. Dette gjorde hele situasjonen lettere for ham, det hadde ikke vært like lett med stripede sokker.
I ettertid har han høstet mye beundring for sin modige opptreden samt som den humorist han er kan han virkelig more seg over den situasjonen han så uskyldig havnet i. Helt til slutt kan jeg legge til at de hadde lagt opp 18cm i steden fot 18mm og at han fikk nye
bukser.
MORALEN ER: HVIS MAN TAKLER "SKIKK OG BRUK" PROBLEMER MED RAK RYGG SLIPPER MAN BUKLANDING.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar