ET ØKONOMISK UNDER

I går kom nyheten om kollapsen på den kinesiske børs, samtidig som vi er midt i den greske eurokrisen. Det er som vi vasser til knes i økonomiske verdensproblemer, og den følelsen har vart lenge. Jeg lengter etter oppslag om oppgangstider og optimisme, man blir sliten av stendige reportasjer om at det som er ille nå, vil bli verre.

Mens jeg funderte over verdensøkonomien falt det meg i hug en historie jeg hørte for noen år siden, fritt gjenfortalt lød den slik:

I en liten fjellandsby langt bort fra den store verden er det et lite vertshus. En dag kommer det en turist til dette serveringsstedet, han setter seg ned og ber om en kopp kaffe. Eieren av etablissementet betrakter gjesten lenge, inhalerer dypt og sier med bedene stemme og geberder som tydelig viste at han er ukomfortabel med situasjonen: "Min herre, det ser ut som om du både er snill og vennlig, av dine klær leser jeg at du har det godt økonomisk. Jeg vet at det jeg nå skal spørre om, er veldig frekt og jeg må derfor be om forståelse for at jeg aldri hadde kommet med denne anmodningen hvis det ikke var for at jeg er i en knipe." Han holdt pusten en stund som for å samle mot, så kom spørsmålet, fremført så fort at det var nesten over før det var påbegynt: "Kunne du være så snill å låne meg 1000 euro? Jeg kan love at du skal få pengene tilbake så snart som overhode mulig."

Turisten er naturlig nok veldig forbauset over denne anmodningen, men kafeeieren hadde rett i antagelsen om at han var en vennlig man som hadde forståelse for at ikke alle hadde det like lett som ham. Derfor tenker han som så: "selv om det er mange penger vil det vil det være et tap som jeg kan leve med hvis lånet ikke blir tilbakebetalt,  man skal jo hjelpe sine medmennesker....." Han tar frem lommeboken og gir vertshuseieren to 500 euro sedler.

Det luktet nesten svidd, så raskt forlater kafeeieren åstedet, da han hadde pengene i hånden. "Hmmm" tenker den snille turisten, men allerede før han hadde rukket å tenke skeptiske tanker er mannen tilbake og går straks ut på kjøkkenet og setter i gang espressomaskinen. Kaffen er super god, slik den ofte er på steder der kundekretsen overveiende kommer fra nærmiljøet.

Etter en halv times tid banker det på døren og inn kommer en kvinne. En ukjent betrakter, og særlig hvis vedkommende er av mistenksom karakter og attpåtil har tilbøyeligheter for snusket tankegang, vil tro at damen tjener sine penger på menn i nød.

Damen visker noe i øret til vertshusholderen og etter det gir hun ham noe i hånden som han straks og med en gang kommer bort og gir til vår kjære turist. Det er de to 500 euroene han for en snau time siden hadde lånt ut. "Dette må nesten være verdenshistoriens raskeste lån" tenker turisten forbløffet. Kafeeierens ansiktstrekk viser stor lettelse. Han setter seg ned ved bordet til turisten og sier: "Ja nå har du reddet mange av oss ut av en kjempeknipe.

Jeg skylte slakteren 1000 euro men kassen var tom så jeg hadde ikke penger å betale regningen med. Han på sin side hadde også finansielle problemer derfor kunne ikke han levere varer på kreditt. Uten råvarer ingen mat å servere mine gjester, derfor så jeg egentlig ingen annen utvei enn å legge ned driften.

Så fort jeg fikk lånet fra deg betalte jeg slakteren. Han på sin side har hatt trøbbel med elektrisiteten og som du vet, er et slakteri avhengig av å kunne oppbevare produktene kaldt. Slakteren har en stor familie og hadde måttet betalt en uforutsett og stor legeregning, og av den grunn brukt opp sine siste kroner, han klarte derfor ikke å betale regningen til elektrikeren. Elektrikeren ville ikke fullføre arbeidet med kjølerommet på slakteriet før han fikk betalt. Dette problemet er nå løst, med en gang slakteren fikk pengene fra meg gikk han til elektrikeren og betalte det mellomværende.

Elektrikeren hadde også økonomiske problemer, han er helt avhengig av bil for å komme seg rundt med alt utstyret sitt, den gamle kjøredoningen har kollapset og han trengte penger til å kjøpe ny bil. Nå er det dessverre slik at elektrikeren har en dragning mot spill og hester, han er av den grunn det man kaller en usikker betaler. og fikk ei kreditt hos motorkjøretøyforhandleren. Uten varebil ville det bli vanskelig for elektrikeren å unngå konkurs. Da elektrikeren fikk 1000 euro fra slakteren skal han ha bykset til bilforhandleren og der betalte han for den bilen han trengte for fortsatt næringsvirksomhet.

Bilselgeren ble nok kjempe glad da elektrikeren kom med de 1000 euroene som bilen kostet. Taket på verkstedet hans har rast ned. Arbeidet med å fikse taket er påbegynt, men snekkeren krever betaling før han fullfører reparasjonen. Man kan som kjent vanskelig bedrive selgende virksomhet i et bygg som mangler tak. Det er heller ikke en komfortabel arbeidssituasjon og styrker på ingen måte tilliten til mellom kunde og selger. Landsbyens bilselger, Anton, er optimistisk konstruert og han har hele tiden vært trygg på på at den finansielle knuten vil løse seg, som den jo også gjorde da elektrikeren kom løpende og bladde opp cachen for bilen.

Bilselgeren kontaktet øyeblikkelig snekkeren som innfant seg på under ett minutt etter at han hadde mottatt det glade budskap om at kunne innkassere 1000 euro som betaling for takjobben. Snekkeren som er en eldre ungkar med fast bopel hos sin svært så religiøse mor, løp med pengene i lanken så raskt de tynne bena kunne bære han, til kvinnen som mot et lite vederlag er kjæresten hans en gang i uken på kvistværelset her i vertshuset. Han overleverte henne pengene. Dette er den kvinnen som jeg just pratet med. Hun skylte meg penger, hun bor sammen med sin halvvoksne datter og vil naturlig nok ikke ta med sine herrebekjentskaper hjem, derfor leier hun kvistværelset mitt til slike aktiviteter.

Turisten hadde kommet inn i en forgjeldet landsby men forlot den som en gjeldfri idyll. Han hadde ikke tapt en euro snarere motsatt, han hadde fått kaffen gratis, som takk for at han hadde stolt på vertshuseieren.

Min far sa alltid at "pengene må i omløp", og utifra denne fortellingen må jeg gi ham rett. Da min mann for noen dager siden ble en smule grinete for at jeg hadde brukt for mye på shopping fortalte jeg denne historien slik at han skulle forstå at shopping nesten må kunne sees som en god gjerning. Da svarte han tørt: "Husk, du behøver ikke redde hele verden!!!!!!!!!!"