Dette er slakteren på Høvik, Høvikveien kjøtt og kolonial, som har masse nydelig kjøtt pluss et par varmretter hver dag ( frikadellene er utrolige og lapskausen en vinner). Her kan man få kjøpt kjøtt spesielt laget til biff tartar. OBS!!!!! Vær forsiktig ved inntreden på dette sted, man kommer nesten alltid ut med langt mer enn opprinnelig planlagt. De har ferdigmat laget fra bunnen, kan det bli bedre nå man hverken har lyst eller tid til å sjonglere med ingredienser og kokekar?
Vi har tre barn som har sine særegenheter når det kommer til hva som godtas som middagsmat. Det pirkes og ofte er det nesten like mye igjen på asjetten som da måltidet startet, men alt blitt skjøvet rundt og blandet på en ekkel måte. Jeg har dem mistenkt for å prøve å illustrere den indre ulysten de føler for mine menyvalg. Ikke underlig at jeg ikke synes matlaging er det området jeg realiserer mitt potensiale. Mannen min har en vandrende allergi. Det han tålte før, tåler han ikke nødvendigvis nå. Jeg tror allergien hans bor mellom ørene, for blander jeg allergi-ingrediensen inn så han ikke ser dem, er det sjelden at den allergiske reaksjonen inntreffer. Når jeg gjør han oppmerksom på at han er lurt, ser han bare på meg med et skeptisk blikk gjennom senkede øyenvipper, jeg er helt overbevist om at informasjonen om den manglende allergireaksjon aldri blir sluppet inn til den delen av hjernen hvor allergilistene hans oppbevares.
Jeg har ikke tvunget gjennom at de skal like all mat. Selv er jeg et vandrende bevis på at det ikke er mulig. Jeg ble tvangsforet på fisk hver sommer. Foreldrene mine hadde kjøpt hytte og måtte spare, derfor var det selvfisket mat på middagstallerkenen hver dag. ikke nok med det, det var ikke lov til å gå fra bordet før porsjonen var spist opp. Jeg likte noen fiskesorter i begynnelsen, men etter hvert ble jeg kvalm bare jeg luktet fisk, egentlig blir jeg nå uggen bare ved tanken.
Som voksen kan jeg heldigvis selv velge hva jeg skal spise, som bra er, for jeg er ganske kresen. Etter min mening er det ille at man må bli voksen for å få dette privilegiet og jeg har av den grunn bestemt helt eneveldig og uten noen gang å ha angret, at mine barn selv skal bestemme hva de putter inn i egen kropp.
Mange vil innvende med at dette kan føre til mangelsykdommer og usunnhet. Kan ikke helt skjønne dette argumentet, vi har da vitamintabletter. Det er da mye viktigere å ha det hyggelig rundt kjøkkenbordet og ikke gjøre det til en krigssone. Vi går for psykisk helse.
Jeg tror også at barn har mye mer fintfølende smak og luktesans enn sine foreldre. Jeg husker fremdeles fra min barndom, den litt bitre smaken kålrabistappe hadde. Heldigvis ble jeg ikke tvunget å spise dette, derfor er jeg nå som voksen veldig glad i dette tilbehøret. Det underlige er at den litt emmene smaken er forsvunnet. Grunnen er ikke at den kjemiske sammensetningen på grønsaken har forandret seg, forklaringen er at smakskaviaren (prikkene på tungen) og luktnervecellene er sterkt nedadgående hos mor og far. Jeg kan som et bevis for denne påstanden fremføre at min svigermor på 91 år er den av oss som velger hottest mat når vi er på indisk restaurant.
Sammenlagt er vi en svært så krevende familie når menyen skal planlegges. En sikker vinner er biff tartar, den retten har alle som en av sine favoritt middager. Hva de forskjellige velger som tilbehør varierer, men alle digger biff tartar.
Frem til nå har jeg laget biff tartaren helt pleint. Rugbrød eller et annet grovbrød. Bre på smør, så et tykt lag med malt oksekjøtt påstrødd salt og pepper. Tilbehøret er hos meg hakket løk, hakket sylteagurk, hakkede syltede rødbeter og kapers, toppet med eggeplomme.
I Frankrike bor vi veldig nær Spania, ja så nær at når vi spiller golf så er nærmeste bane i Spania, Peralada golf. Her er biff tartar en av de dyreste rettene på menyen. Kjøttet blir tilberedt ved bordet så vi har full innsikt i hvilke ingredienser de bruker. Jeg har prøvd denne fremgangsmåten og resultatet blir helt topp, mener nå jeg. Tilbehøret er fremdeles det samme som før.
Først blandes olivenolje inn i det malte kjøttet, så pepper og salt. En dæsj Dijon sennep følges av en skvett Worcestershire sause og noen dråper (alt etter alder og smak) Tabasco. Denne blandingen må så hvile i 10 minutter. Her er golfklubbens kelnerne strenge, inntil det kompromissløse. Noen gjester prøvde å begynne å spise før denne tidsfristen, da ble sjefskelneren så såret at han nesten tok til tårene. "Hvis dere ikke vil spise maten som det er ment at den skal være, får dere heller velge noe annet." gjestene gjorde det eneste fornuftige, innrømmet med bøyde nakker sin uvitenhet. Det hjalp i den grad at de fikk beholde biff tartaren sin, men kelneren kretset rundt dem med et såret uttrykk i ansiktet som var preget av sorg og forakt. De forsvant raskt etter måltidet, uten så mye som en liten kopp kaffe etterpå.
Her hadde Worcestershire sausen gått ut på dato så jeg prøvde med litt konjakk, det var ikke vellykket. Husets herre og mester mente at det var alkoholmissbruk og barna konstaterte at med mine kokkekunnskaper er det best å holde seg til oppskriften.
Dette er en superrask middag selv om man er tro mot spansk måte lar maten få utvikle smakene sine i 10 minutter hvile.
KONKLUSJON: BIFF TARTAR- MIDDAGENES KINDEREGG : TRE ØNSKER PÅ EN GANG - GODT, MAGERT OG LETTVINT
Tartar- veldig godt, jeg prøvde med Cognac. Det var godt. Tenker at man også kan bruke Akevitt. Absolutt ikke alkoholmisbruk- det renser også- hvis det skulle være noen uhumskheter i kjøttet ( tror jeg). Gøy å prøve nye varieanter.
SvarSlett