søndag 10. mai 2015

ON JOGGESKO - TAR DEG TIL HIMMELS

Min mann lever etter følgende kleskodeks:

1. Komfort: Plaggene eller skoene må ikke "ta" det vil si; de må ikke gnage. Kjenner han at plaggene sitter inntil kroppen(som jo er meningen), utløses det en klaustrofobisk reaksjon. Riktig størrelse for ham, er en størrelse større enn det designeren av plagget hadde ment. Ull har på samme måte evnen til å utløse psykisk reaksjon som igjen leder til fysisk reaksjon, intens og ulidelig kløing. Dette også selv om om ullen ikke er i nærheten av huden hans.

2. Konservativitet: Han går for det han allerede kjenner, jager aldri etter nye trender. Jeg tror at det ukjente er skremmende, derfor er det mye lettere å ty til løsninger som han vet funker, det nye som er trendy og moderne forkastes uten refleksjon. (En god egenskap sett fra min side. Jeg er nå etter 30 års ekteskap fremdeles ikke byttet ut.)

3. Hjemmesnekret stil: Denne stilen etablerte han i tidsperioden mellom 70 og 80 årene, da bare med de elementer som er komfortable. Selv om han kan virke uinteressert i klær er det ikke slik, hvis jeg prøver meg med visse små justeringer kan dette ende i uvennskap og surmuling. Klok av erfaring lar jeg han stort sett rusle rundt i sin egen kleskodeks. Av og til må jeg gripe inn, nei, det er ikke greit med t-shirt på julaften. Vi har på en måte kommet frem til mannepåkledningens minste felles multiplum, jeg sier i fra hvis det er viktig, ellers lar jeg han stort sett være i fred. Litt ljugekors der.

4 . Stolt av klesstilen sin: Ulempen ved å la ham følge sin forhistoriske stil er at han tror at jeg synes at hans smak er superb. Barna er de eneste som prøver å korrigere ham, men han blåser av deres kommentarer og avfeier det hele med at de er en annen generasjon. Det er vel heller ingen bombe at menn på hans alder aldri kommenterer hverandres klesstil. Derfor vandrer han i lykkelig uvitenhet om sin dårlige klesstil.

Han har fått yttligere selvtillit m.h.t. klesstil, den har nå blitt så gammel at visse elementer av den er kommet tilbake.
, den


Som f.eks. dressjakken med oppbrettede ermer, det var hottere enn hot på 80 tallet, mye promotert av serien "Miami Vice". Fra samme serien har vi også fått fenomenet; "at t-shirt inni dressjakke er stilig". Dette er den stil som mange menn av vår generasjon har trykket inn til sin ubarberte brystkasse for aldri å gi slipp. Et kjendis eksempel er Knut Nærum.

5. Det er ingen som blir så glad som min kjære, hvis det nye plagget er billig, eller enda bedre, hvis han finner forlatt hittegods. Nå må jeg skynde meg å legge til at han ikke roter rundt i glemmekasser og lignende. Men alt av manneting som glemmes i vårt hjem og fremdeles er der etter et par måneders modningstid flytter inn i klessamlingen hans. Han går fremdeles rundt med en gjenglemt lue til en av våre døtres ekser.

Mannen min har fått en meniskskade som gjør det vondt for han å gå. Derfor dro vi avgårde for å kjøpe sko. Jeg var med, for ellers hadde han kommet hjem med sko: typ: "billiggod". Vi møtte en superhyggelig ekspeditør, nesten ferdig utdannet fysioterapeut. Vi forklarte ham problemstillingen, samt fremmet ønske om de mykeste og mest støtdempende skoene. Da gikk han resolutt og med energiske skritt frem til reolen og uten nølen tok ned et eksemplar at merke ON.


De passet perfekt! Selv om paret antageligvis var de dyreste i butikken, skulle de ikke mye overtalelse til før han var enig i at dette var skoene for ham. Det er fordelen når smerten i kneet er større enn smerten i lommeboken.

Skoene heter Cloudsurfer, det synes både han og jeg er supercoolt. Jeg fordi det høres fremtidsrettet ut, mens han er veldig glad for analogien til surfere, for innerst inne er han en surfer. (Da snakker vi ikke data, men ramsalt sjø). Som dette bilder viser er cloud et godt navn, for her kan man helt konkret si at det er en luftig såle.

Nå har han brukt dem noen dager, fremdeles like fornøyd. Det er virkelig et kvalitetsstempel, stort sett angrer han alltid sine innkjøp. Forærte eller innkjøpte plagg pleier å henges inn i skapet i husarrest og der må de som regel vente minst et par år intil han har blitt vant til dem. 

CLOUDSURFER: ONLY THE SKY IS THE LIMIT



 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar