mandag 15. juni 2015

BARE BEN ER IKKE BARE BARE

Når man kommer til sjels år og alder, som det så poetisk heter (hvilket jeg velvillig tolker dithen at alderen gir oss et dypere og mer modent sjeleliv), krever det igangsettelse av tiltak for at denne modningen ikke skal bli for fremtredende eksteriørmessing. Noen av ettervernet er bare kosmetiske skalkeskjul, mens andre bedrer kroppens yteevne og høyner trivselskvotienten. 


Pedikyr er et av disse åtgjerder som settes inn, for å gagne funksjonaliteten til våre ofte så forsømte føtter. En venninne av meg sverger på at hun går ned en skostørrelse hver gang hun har vært på fotpleie. Med andre ord, det er ganske masse hud, særlig under fotbladene som blir skavet av. For å gjøre dette effektivt er det nødvendig at pedikyristen bruker skalpell. Jeg har vært på fotpleie i Frankrike, her filte man bitte litt og masserte inn oljer. Deilig for dem som er opptatt av slikt, men for de fleste av oss halvunge*er det ikke nok. 


Når så jobben med å fjerne all overflødig hud er over er det tid for morro, påstryk av neglelakk eller shellac som er mye bestandig. Shellac er en superhard neglelakk som sitter nesten evig, dessverre gror neglene, derfor det er nødvendig å reshellacere ca hver måned. Det er så urovekkende mange fine farver å velge mellom. Her har jeg valgt en svakt rosa som min søte pedikyrist la gjennomsiktig glitter lakk over.


Det er vanskelig å få vist glitringen i lakken, den er mye høyere bling faktor live. Denne sommeren blir det forhåpentligvis masse godt vær, så vi kan gå barbent å ha nærkontakt med denne vår klodes overflate. Spesielt stas er det når man kan fremvise velstelte og vakkert dekorerte undersåtter.

* Dette blir analogt med vannglassteorien, vi bibeholder en optimistisk livsanskuelse; som begeret er halvfullt, er vi halvunge og ikke halvgamle.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar