"Når bare eksamen på fredag er over, da skal jeg være så innmari glad." Slik tenker vi ofte når vi gruer oss. Vi ønsker oss en tidsknapp, at det skulle vært mulig og bla oss forbi det gufne tidspunktet.
Jeg har akkurat hatt en slik opplevelse. Da dagen opprant og det ekle skulle skje, viste det seg at det ikke var så ille jeg hadde trodd. Resultatet var at jeg hadde sølt bort tre dager i gremmelse og negativt tankespinn.
Oss halvunge (se forrige innlegg), som jeg foretrekker å kalle min aldergruppe, begynner å bli smertefullt klare over hvor kort livet egentlig er. Det er ikke en floskel å si at tiden flyr av gårde, det er reinspikka sannhet.
Derfor har jeg bestemt meg for at jeg aldri mer skal ønske meg fremover i tid. Selv om det er et eller annet ubehagelig som skal skje, skal jeg allikevel leve i nuet, prøve å få det beste ut av hver stund og ta ubehaget når det måtte komme. (Hvis det da i det hele tatt kommer.)
Det er umulig å stanse tiden, men ved å være mest mulig tilstede i øyeblikket vil dagene virke lenger. Tenk bare på en ferieuke, da opplever man mye nytt, og tiden oppleves mye lenger enn en vanlig uke med hverdagstralt.
I hverdagen oppererer vi ofte på autopilot. Motsatt når vi er på ferie, da bruker vi bevisstheten og er nærværende. I ettertid når hjernen teller opp hendelser trekker den en slutning om at en hverdagslig uke er kortere enn tilsvarende døgn på ferie.
DET ER IKKE LIKE ENKELT Å ETTERLEVE SOM DET ER SAGT: VÆR BEVISST TILSTEDE I DITT LIV. DA LEVER DU LENGER
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar