Er hos frisøren for en rotfylling. "Nå må du vente i tre kvarter for at farven skal sette seg, vil du ha en kopp kaffe?" "Ja takk," det vil jeg gjerne ha. Frisøren min forsvinner inn på bakrommet for å tilberede kaffe.....tror jeg. Men hun kommer ikke tilbake. Jeg har ventet i en halv time og jeg har innsett at kaffen ikke kommer. Men hun har vekket kaffetørsten min, hun har plassert en ide inn i min helt hjerne som før dette var helt fornøyd med tilværelsen. Nå har jeg kaffesug og tilfredshets nivået mitt har sunket mange hakk . Jeg har lyst på kaffe, kroppen har gjort seg klar for brygget, jeg har vann i munnen og klarer ikke å konsentrere meg om "bli ny" reportasjen jeg holder på med.
Nå har det gått nesten et døgn, nå sitter jeg her med morgenkaffen (kl 11:45!!), den første kaffekoppen etter frisørtimen i går. Når forsvant dette overveldende suget etter kaffe? Så lenge jeg var i salongen hvor lysten oppstod, var ønsket om kaffe sterk. Så snart jeg forlot salongen forsvant heldigvis hangen til en kopp med svart oppkvikking.
Jeg slanker meg nesten hele tiden og når jeg ikke gjør det, er det fordi jeg har sprukket. Det tar tid å komme på rett spor etter en sprekk og dette kommer av den ovenfor beskrevne mekanismen.
For mange år siden kjøpte jeg meg en sjokolade hver gang jeg var i butikken. Dette var som alle kan forstå en svært ugunstig vane som etter kort tid var synlig for alle og enhver, jeg la på meg masse. Den store sannhetsåpenbaringen skjedde da jeg en uskyldsren morgen stod å smurte på boller og plutselig ble bevisst fingrene mine som grep ivrig rundt bollen. Sa jeg fingre? Det var helt feil terminologi, små fleskepølser beskriver mer nøyaktig hva mine øyne skuet.
Der og da bestemte jeg meg for at det skulle slankes, for hvis det fortsatte på denne måte ville jeg ende i en vektklasse som jeg ikke ville være bekjent av.
NAM NAM
Jeg var kjempeflink klarte å kutte ned kaloriinntaket, og jeg klarte med en usigelig anstrengelse å kutte ut butikksjokoladekosen. I lang tid etter fikk jeg vann i munn hver gang jeg entret kolonialen, med påfølgende stort sug og skuffelse når jeg nektet meg selv nytelsen og kalorikikket.
Nå har jeg kommet over dette sjokoladesuget når jeg trår inn i en dagligvare forretning. Det tok lang tid, og det var nesten like vanskelig som å slutte å røyke.
Kjernen i denne lille skrivelse er; hvis hjerne din blir forespeilet noe godt/bra og dette ikke inntreffer fortsetter innsiden av skallen å mase etter det utlovede godet. Psyken tolker masingen som et uutløst behov, og følelsene signaliserer at noe mangler, man er utilfredsstilt. Dette igjen forståes av psyken som at man ikke har det helt fint.
Man hadde det i utgangspunktet bra, så oppstår det forventning om noe posestivt som ikke inntreffer, dermed blir man skuffet og føler seg smådeppa. Man rykker ikke tilbake til start, en rykker mange hakk dårligere enn start!
Egentlig er hver glede gjennom forventning en potensiell kilde til skuffelse.
HVEM SA AT DET ER LETT Å VÆRE MENNESKE?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar