Min mann ankom denne verden med en liten defekt, kroppen klarer ikke å gi beskjed når den trenger påfyll av væske. Jeg maser på ham hele tiden, og han sier ja (inni seg: jævla gnålekjerring), og tar seg kanskje en slurk av et eller annet uten at det monner vesentlig. Så skjer det av og til;
"Hege jeg føler meg så rar og kvalm."
"Har du drukket nok i dag?"
"Det kan ikke være det som er problemet, jeg har både drukket en kopp kaffe og et glass vann.?
"Men herregud det er jo nesten natten, tror du virkelig det er nok.................."
Dette er en veldig vanlig ordveksling oss i mellom, Når denne situasjonen inntreffer, har man kommet til det punktet hvor man må tvinge kamelen til å drikke. Pasienten er motvillig og påstår at manglende inntak av det våte fluidum umulig kan være årsak til hans marode tilstand. Svært syk (mannen tror at han nesten skal dø, han kaller helsetilstanden sin på dette stadiet i sykdomforløpet for; dausjuk), Allikevel klarer han å presse frem et lite seiersmil etter den første slurken av hva det måtte være som jeg har gitt ham å drikke. "Det hjalp ikke, det må være noe annet og mye alvorligere som feiler meg." Unødvendig å understreke at hans legning tenderer mot hypokondri.
Enden på historien er naturligvis at etter å ha presset i mannen tilstrekkelig drikke, kvikner han til. Det er ikke derved sagt at han innrømmer at jeg har rett. Han mener nok at det hele mer tenderer mot en mirakuløs helbredelse av ukjent natur. Imidlertid kan det observeres etter slike incidenter at han er flinkere til å stille den tørsten han ikke har.
AV OG TIL ER DET NØDVENDIG Å TVINGE KAMELEN TIL Å DRIKKE
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar