LATTER HOS LEGEN

I går var vi på Reiseklinikken for å vaksinere oss. Vi skal til Tobago i september for å feire vår sønns bryllup, coolt, ikke sant!!!! For å komme inn i landet må man kunne bevise at det er vaksinert mot gul feber. Det er bra med slike regler, vi vil jo ikke tilbringe den store dagen i sengen med feber-reier og andre usympatiske symptomer, dessuten er gult en lite kledelig farve. Vi har vaksinert oss på samme sted tidligere, derfor er alle vaksinene våre inne på pc'n deres. Veldig greit, så slipper man å holde orden på alle de gule vaksinasjonskortene.

Først var det mannen min sin tur, han bretter opp ermen og setter seg klar for stikket.
"Spiser du egg" spør damen som sitter med sprøyten klar til hugg. Det er vel få av oss som finner nytelse i skarpe gjenstanders inntreden i eget legeme, vi er av den grunn nervøse og en smule ute av fokus og likevekt. Så også med ektefellen min, han vil bare være grei å få det hele overstått. "Nei i grunnen ikke så mye som før....", han var klar til å legge ut et nyansert bilde av sitt forhold til egg.
De fleste av oss blir transformert til lydige barn når vi kommer i nærkontakt med øvrighetspersoner og særdeles med dem som forvalter vår helse og livslykke.

Jeg er nok ikke en drømmeviv, for jeg som så det hele på avstand forsto at hun egentlig spurte om han var allergisk mot egg. Jeg lo, ikke mye, men jeg lo. Hvorfor lo jeg? Fordi han så totalt missforsto eller av gjenkjennelse, typ:i samme situasjon blir jeg like ulogisk. Eller som i apeflokken, en markering av at jeg er bedre enn han? En ganske interessant problemstilling som jeg ved den ærligste og mest inngående selvransakelse ikke har svar på. Kanskje litt av alt.

Jeg har ikke skrekkelig dårlig samvittighet og episoden utløser ikke våkenetter, såpass må en tåle fra en partner, og bevares, mannen selv lo av opptrinnet, ikke da, men i ettertid. Det var komisk, poenget er at det hadde vært helt greit å le i ettertid, men kanskje upassende der og da.

På den annen side, det finnes ikke noe som er bedre enn en god latter. Det er en kur som løser opp knutene som sitter på sjelslivet. Hvis vi skal gå rundt å tenke over når det er greit å le, blir livet ganske så kjipt. Vi må lære oss og være rause når andre ler av oss, unne dem latteren. Vi må le med, bjude på oss selv, selvironi den beste og mest smittende form for humor. Uten selvironi vil en fremstå som selvhøytidlig, en svært lite stilig og sexy egenskap, man vil lett bli sett på som en kjedelig person med lav selvtillit.

SLIPP LATTEREN LØS, LA OSS VÆRE HEMNINGSLØSE I SOMMER