VESKER

Da jeg var hos frisøren gjorde jeg følgende observasjon; av seks kunder hadde halvparten av disse hver sin Viutton veske.

Jeg gjorde følgende refleksjoner:

1) Frisøren har et klientell med god økonomi.

2) Dette klientellet er ikke veldig individuelle i sitt uttrykk. Når vi tenker på hvor mye tid og ettertanke vi bruker på å bestemme oss for hvilken veske vi skal kjøpe og hvilket enormt tilbud av vesker det finnes, er det statistisk umulig at det var en tilfeldighet at så mange hadde samme veske merke.

3) De fleste av oss er ganske usikre på innsiden. Å ha en veske som en vet er et ikon gir oss som bærere en ekstra bonus. Selv om vi ikke signaliserer originalitet så får vi formidlet at vi har god økonomi og at vi er oppdaterte mht mote og stil.

Jeg vil være så kategorisk å påstå at i vår del av verden er det to produktgrupper som er særs sentrale når vi skal signalisere hvem vi er: Sko og ja, vesker.

I gamle dager viste man ikke bena frem og det var ansett som lite damete og dra rundt på masse løsøre, derfor var sko og veske helt usentrale som formidler av egen status og smak. På den tiden var derfor hatten viktigst.

Hvorfor er sko, vesker og hatter så sentrale i kleskodeksen? 

Vi lever i flokk, for å uttrykke hvem vi er bruker vi bekledning som vårt identitetskort. Vi kommer som kjent i alle mulig former og varianter, men vesker og hatter og sko er ganske uavhengig av kroppstype og alder. Med tanke på den kroppsfikseringen vi har i media i dag må vi derfor være glade for at det er vesken har så sentral når vi skal formidle hvem vi er.